NS 3031:2025 setter en ny standard for energiberegninger i bygg. Den baner vei for fremtidens bygg, som både produserer og konsumerer energi. I tillegg får vi beregninger som skaper bedre balanse mellom passive tiltak og tekniske anlegg.
Det sier en av arkitektene bak standarden, Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska og en av grunnleggerne av Simien-programvaren.
NS 3031 angir regler for å beregne bygningers energi- og effektbehov, behovet for levert energi til bygningen og eksportert energi til energinettet. Den nye standarden blir grunnlaget for ny byggteknisk forskrift og energimerkeordning fra 2026.
Dette er nytt:
- Beregninger hvert 15. minutt på energiforsyning for mer presise resultater
- Tar med effektbehov for dimensjonerende sommer- og vinterforhold
- Bedre modeller for ventilasjon, solceller og varmepumper
- Åpner for bruk av reelle driftsdata i stedet for kun normerte verdier
- Legger grunnlaget for fremtidens «prosumer»-bygg – som både bruker og produserer energi
Ny NS 3031 ser på hele energiytelsen til bygget
– Tidligere snakket vi mest om netto energibehov, altså hvor mye energi bygget trenger til oppvarming, ventilasjon, belysning, osv. Nå handler det om hele energiytelsen til bygget. I ny NS ser vi ikke bare på behovet, men også på klimabelastningen, lokal energiproduksjon, effektbehov og balansen mellom produksjon og forbruk, forklarer Dokka.
Det er flere ting som er nytt i 2025-standarden. Men Dokka trekker særlig frem det at effektbehov ved dimensjonerende sommer- og vinterforhold er tatt med inn. Det betyr at standarden også kan brukes til å dimensjonere størrelsen på installasjonene for varme og kjøling til bygget. Den kan også benyttes til å beregne effektbelastningen på nettet og hvor mye strøm bygget trekker derfra.
Førende for ny byggeforskrift og energimerkeordningen
Den første offisielle energiberegningsstandarden kom i 1987. Siden den gang har det kommet flere nye versjoner. Den siste store oppdateringen var i 2014, som fortsatt ligger til grunn for gjeldende byggteknisk forskrift (TEK 17).
1. januar 2026 trer ny energimerkeforskrift i kraft og ny byggteknisk forskrift er på trappene. Begge disse vil basere seg på den nye NS 3031:2025.
Ny energimerkeforskrift fra 1. januar 2026. Sjekk hva det betyr for deg som bruker Simien.
Større presisjon og mer balanse
Ifølge Dokka vil vi se ganske store endringer i forhold til dagens praksis. Han forklarer endringene i den nye NS 3031:2025 slik:
Bygningskroppen
Selve beregningen av bygningskroppen – varmetapet gjennom vegger, tak og vinduer – er stort sett som før. Men alt utover dette er blitt mer detaljert og dynamisk.
Energiforsyning
Det største spranget ligger i at vi nå gjør beregninger hvert 15. minutt på energiforsyningssystemene. Det betyr at vi kan følge ytelsen til varmepumper, ventilasjon og andre energisystemer mer detaljert.
Vi får mer nøyaktige data på hvordan bygget faktisk bruker energi gjennom hele året.
Ventilasjon, solstråling og lokal elproduksjon
I tillegg er modellene for ventilasjon og solstråling forbedret, og vi kan nå beregne lokal elektrisitetsproduksjon mye mer detaljert. Solceller er selvsagt hovedfokus, men vi kan også regne på bygningsintegrert vind og til og med små vindturbiner.
Varmepumper
Vi har også utviklet detaljerte modeller for flere typer varmepumper – fra geovarme til luft-til-vann, luft-til-luft, avtrekksvarmepumper og avkastvarmepumper i kompaktaggregater. Dette er viktig fordi fremtidens bygg vil være mer komplekse, men også mye mer energieffektive.
Bedre balanse mellom passive tiltak og tekniske anlegg
Dokka oppsummerer endringene med at dette gir en bedre balanse mellom de passive tiltakene i bygningskroppen, som termisk masse og U-verdier og de tekniske anleggene, som ventilasjon, termisk energiforsyning og lokal elproduksjon.
For kjøpt energi eller effektkostnadene til bygget blir dette mer og mer viktig.
Mer tilpasset faktiske driftsforhold
I dagens energimerkeordning ser vi ofte store forskjeller mellom den normerte energiberegningen – altså energimerket bygget har – og det faktiske energiforbruket. For eksempel brukes konsekvent lokalt Oslo-klima i beregningene, selv om bygget ligger i Karasjok. Det gir åpenbart helt feil resultater, ettersom energibehovet der er mye høyere.
– I den nye NS 3031:2025 har man åpnet opp mer for å bruke mer korrekte data. Det finnes fortsatt en del normerte inndata, men det er større mulighet for å dokumentere andre verdier enn de normerte dataene, sier Dokka. Han trekker frem to eksempler:
- Belysningssystemer: Her kan man enten bruke de normerte dataene som ligger NSen, «i tillegg av», eller man kan gjøre en underliggende lysberegning som kan ofte halvere energibruken hvis du gjør de riktige tiltakene.
- Ventilasjon: Man har nå mye større frihet, slik at man ikke bruker luftmengder som er urealistiske i forhold til den faktiske driften.
I følge Dokka er det viktig å understreke at de offisielle kravene til beregning av normert forbruk fortsatt gjelder. Men i forhold til TEK skal man også gjøre en reell energiberegning. Det betyr at man tar hensyn til spesifikke forhold i bygget og prøver å få en beregning som er så virkelighetsnær som mulig.
Prosumer-bygg er fremtidens bygg
Tor Helge Dokka har alltid fulgt med på det som skjer utenfor Norge når spørsmålet handler om fremtidens bygg.
– EU er opptatt av det som kalles prosumer-bygg, altså bygg som både produserer og konsumerer energi. Det er en helt annen virkelighet enn de gamle byggene som kun brukte energi, men ikke produserte noe, forteller han.
Ifølge Dokka har vi kommet veldig langt i å utvikle nøyaktige og robuste modeller for lokal fornybar produksjon – både den termiske og den elektriske. Han ser allerede at solceller og mange ulike varmepumper blir standard i fremtidens bygg. Etter hvert blir også batterimodeller implementert.
– Alt dette gir mye høyere nøyaktighet. Fremtidens bygg er ikke et gammelt bygg med panelovner og en elbereder. Fremtidens bygg er mye mer komplekse enn det, avslutter han.
Ny energimerkeforskrift fra 1. januar 2026. Sjekk hva det betyr for deg som bruker Simien.
