– Når Norge nå endelig får klimadata for alle landets kommuner, er det ikke bare et faglig løft – det er et tidsskille. Det sier førsteamanuensis ved NMBU, Arnkell J. Petersen, som har ledet arbeidet med de nye årsklimadataene. Ifølge Petersen er det et kjempeløft for bransjen som nå kan gjøre seriøse lokale vurderinger.
- Norge får for første gang klimadata for alle kommuner som er bygget på én konsistent metode, samme datakilde og alt vitenskapelig dokumentert.
- Datasettene blir fritt tilgjengelig, kan brukes av hele byggebransjen og vil ligge i Simien PRO.
- Lokale klimavariasjoner blir synlige, noe som bidrar til tryggere valg når bygg skal prosjekteres.
- Det lanseres både 30-års og 15-års datasett, og fremtidige datasett for 2050 og 2080 kommer i 2026
- Nye dimensjonerende døgn reduserer risikoen for over- eller underdimensjonering.
Energimerkeordningen fra 2026 vil bruke lokalklima som så korrigeres med en faktor, slik at energimerker kan sammenlignes.
– Dette er første gang vi har et konsistent, landsdekkende datasett hvor vi vet hvor dataene kommer fra, hvordan de ble laget, og hvilken kvalitet de har, sier Arnkell J. Petersen.
Fra få klimasteder til et landsdekkende grunnlag
Hittil har Norge hatt mellom åtte og ti klimasteder som grunnlag for energiberegninger. Disse ble satt sammen for rundt 15 år siden basert på data fra ulike kilder og som dekket bare noen få deler av landet.
De nye datasettene endrer alt dette. – For første gang har vi klimadata for alle kommuner i Norge (basert på værdata i perioden 1991–2020). Alle steder er behandlet likt, basert på samme datakilde og samme metodikk og alt er dokumentert og vitenskapelig etterprøvbart, forteller Petersen.
Åpne data – samme grunnlag for hele bransjen
En av de store nyhetene er at datasettet er åpent og fritt tilgjengelig. Alle som jobber med prosjektering av byggeprosjekter, energirådgivere og øvrige aktører i byggenæringen kan bruke de samme dataene.
– Det er en «game changer» at brukere og programvareleverandører som Simien kan bruke samme datasett. Det er bare å laste ned og bruke det fritt. Det ligger helt åpent, sier Petersen.
NMBU og Meteorologisk institutt har laget en nettside hvor alle dataene ligger.
Datasettet finnes også som vedlegg til NS 3031:2025 og er kvalitetssikret mot tilgjengelige referansedata for både temperatur og solstråling. For hver kommune kan man se hvor godt tallene stemmer med de beste referanseverdiene som finnes.
Lokale forskjeller blir endelig synlige
Petersen trekker frem Sognefjorden som eksempel. Selv om det bare er én kommune der, har det nye datasettet 4–8 punkter som fanger opp variasjonene. Tidligere hadde man bare ett punkt for Bergen og ett for Trondheim – og alt imellom ble behandlet som enten Bergen eller Trondheim.
– Dette er første gang vi har et konsistent, landsdekkende datasett hvor vi vet hvor dataene kommer fra, hvordan de ble laget, og hvilken kvalitet de har, sier han.
Nye klimadatasett innføres i ny versjon av Simien PRO som kommer 1/1-26.
Hva betyr dette for energimerking?
Ny energimerkeforskrift innføres 1. januar 2026 og de nye klimadataene ligger da klare i Simien PRO.
I dag energimerkes alle bygg som om de ligger i Oslo. Så hvis man optimaliserer energimerket, kan man ende opp med å ta beslutninger som er gode for Oslo, men feil for klimaet bygget faktisk ligger i.
– Et bygg i Sandefjord bør ikke bygges som et bygg i Oslo – i hvertfall ikke energiforsyningsmessig. Og et bygg i Kautokeino bør ha helt andre løsninger, sier Petersen.
Med klimadata for hele landet kan man energiberegne i lokalklima og deretter bruke en klimakorrigeringsfaktorer for å sammenligne med Oslo-klima.
Nye tidsserier: 30 år og 15 år
Det offisielle datasettet i NS 3031:2025 bygger på 30 år med værdata (1991–2020). I tillegg er det utviklet et 15-års datasett for de som vil studere nyere endringer. Det er likevel 30-års datasettet som skal brukes som referanse.
– Metodikken er nå så digital og robust at slike datasett kan oppdateres langt hyppigere enn hvert 30. år. Det er ikke sikkert det trengs, men muligheten er der, forteller Petersen.
Fremtidens klima: Nye datasett for 2050 og 2080
Arbeidet med fremtidige klimadata er i gang, og datasett for 2050 og 2080 skal etter planen publiseres våren 2026. Allerede nå ser man tydelige tendenser:
- Varmebehovet faller i hele Norge
- Kjølebehovet øker, særlig i Sør-Norge
- Forskjellene mellom klimascenarioene er små frem til 2050, men store mellom 2050 og 2080
– Dette vil få betydning for både bygningsdesign og energisystemer. Vi må sannsynligvis revurdere hvordan vi tenker på bygningsdesign – både i utforming og tekniske verdier, mener Petersen.
Dette gjelder også infrastruktur, ifølge Petersen. – Hvis varmebehovet i en by faller betydelig, vil det påvirke både elnettet og fjernvarmeutbyggingen. Og dette vil til slutt påvirke regionale behov for overføringer i kraftnettet mellom regioner.
Nye dimensjonerende døgn – endelig på plass for hele landet
Tidligere har bransjen brukt dimensjonerende døgn for sommer og vinter uten å helt vite hvordan de ble laget. Nå har Meteorologisk institutt gjort en full opprydning og beregnet dimensjonerende døgn for alle kommuner i Norge.
– Dette handler om å redusere risiko for over- og underdimensjonering, men først og fremst for overdimensjonering. Hvis vi kan gi prosjekterende tryggere input-data, kan de spise litt av sikkerhetsmarginene, sier Petersen.
Overdimensjonerte anlegg er dyrere og vanskeligere å drifte. Med bedre data kan man dimensjonere riktigere, bygge smartere og få mer effektive installasjoner.
En investering på under to millioner – som påvirker milliardbeslutninger
Arbeidet med dimensjonerende døgn og årsklimadata er gjort med mye egeninnsats og kronerulling – til en kostnad for samfunnet på under to millioner kroner. Til gjengjeld vil beslutninger om bygg- og energisystemer verdt milliarder tas på dette grunnlaget.
Både årsklima og dimensjonerende døgn ligger tilgjengelig som offentlige åpne data, og NMBU jobber med å gjøre dem så forståelige og tilgjengelige som mulig.
Kartløsning: Klimadata for bygninger
- finne typiske meteorologiske år.
- finne datablader som beskriver datafilene opp mot referansedata
- se fremtidige datasett etter hvert som de kommer.
- se dimensjonerende døgn (kommer tidlig 2026).
- analysere filer direkte.
- forstå lokale forhold som temperatur, vind, solstråling og varighetskurver.
– Når du sitter i et byggemøte og skal bygge i Heim kommune i Trøndelag, som et eksempel, skal du kunne sjekke hvordan klimaet i Heim egentlig er. Du må kunne se hvordan temperatur, solstråling og vind ser ut på årsbasis, avslutter Petersen.
Nye klimadatasett innføres i ny versjon av Simien PRO som kommer 1/1-26.
