Support Simien 6
Siste versjon: 6.019
Siste versjon av Simien 6 er 6.019
Lisens på Simien 6 er personlig for hver bruker av programmet og gjelder for ett år av gangen. Simien versjon 6.017, 6.018, 6.019 og Simien PRO er lisensierte programvarer og personlig i bruk. Bruk av disse versjonene uten et gyldig kundeforhold er brudd på våre lisensbetingelser. Årlig brukerlisens ble innført 1/1 2021 og inkluderer support, oppgraderinger og kurs.
Oppgradere til Simien PRO?
Med Simien PRO får du et skybasert program med flere funksjoner.
Programmet gir deg de nyeste funksjonene og er alltid oppdatert i henhold til gjeldende lover og regler.
Innføring i Simien 6
Videoen gir deg en kort innføring i Simien 6. Du får en beskrivelse av beregningsmodellen, gjeldende inndata, simuleringstyper og hvilke resultater du får. Se hele eller bruk Chapters i menyen for å gå til avsnittet du vil se.
Programvinduet
Menylinjen inneholder fem menyer. Knapperaden inneholder de mest brukte menyvalgene i disse menyene.
Du åpner en meny ved å klikke på den eller ved å holde Alt-tasten nede og trykke på den underlinjerte bokstaven (f.eks. Alt-F for filmenyen). Utenfor en del av menyvalgene står det hvilken tastekombinasjon som er snarveien for dette menylvalget (f.eks. er tastekombinasjonen Ctrl-N det samme som Fil – Ny)
Hvis du hviler musepekeren over en knapp i knapperaden kommer det opp en tekst som forklarer hva knappen gjør.
Filmenyen
Filmenyen inneholder følgende valg:
- Ny: Start innlegging av et nytt prosjekt (Tastatur/knapperad: Ctrl-N
) - Åpne: Åpner et tidligere lagret prosjekt (Tastatur/knapperad: Ctrl-O)
- Lagre: Lagrer endringer i prosjektet (Tastatur/knapperad: Ctrl-S
) - Lagre som: Lagrer prosjektet under et nytt navn (i en annen prosjektfil)
- Importer fra XML-fil: Henter inndata fra en XML-fil. Formatet kan være gbXML (et format som støttes av CAD-applikasjoner) eller et internt XML-formal definert av ProgramByggerne.
- Eksporter til XML-fil: Lagrer inndata i en XML-fil
- Importer fra Inneklima i Bygninger: Henter inn en prosjektfil laget i Inneklima i Bygninger.
- Lås opp: Lar deg angi brukernavn, firmanavn og kode for å låse opp programmet
- Avslutt: Lukker SIMIEN (Tastatur: Alt-F4)
I tillegg til menyvalgene over vises også de siste prosjektfilene du har jobbet med nederst i menyen.
Redigermenyen
Redigermenyen inneholder følgende valg:
- Klimadatabase: Redigering av data for klimasteder (Tastatur: Ctrl-K)
- Konstruksjonsdatabase: Redigering av database med bygningskonstruksjoner (Tastatur: Ctrl-D)
- Ekspertverdier: Lar deg endre avanserte verdier som brukes i simuleringen (Tastatur: Ctrl-E)
- Globale endringer: Gir mulighet for å gjøre gjennomgående endringer i inndata (søk -erstatt)
- Listebasert redigering: Gir mulighet til å endre inndata for flere elementer av samme type
- Klipp ut: Legger aktivt inndataelement på utklippstavlen (Tastatur: Ctrl-X)
- Kopierer: Legger en kopi av aktivt inndataelement på utklippstavlen (Tastatur: Ctrl-C)
- Lim inn: Setter inn inndataelementet på utklippstavlen etter aktivt element (Tastatur: Ctrl-V)
- Slett: Fjerner aktivt inndataelement (Tastatur: Delete)
- Angre: Angrer siste sletting eller klipp ut (Tastatur: Ctrl-Z)
Legg inn menyen
Denne menyen brukes til å bygge opp inndatabeskrivelsen av bygningen som skal simuleres og inneholder følgende valg:
- Rom/sone: Et eller flere rom i bygningen
- Fasade: Yttervegg (kan inneholde vinduer og dører)
- Tak: Yttertak (mot friluft)
- Rom/sone: Et eller flere rom i bygningen
- Gulv (gulv på grunn): Gulv (mot friluft, på grunn eller mot uoppvarmet sone)
- Skillekonstruksjon: Skillevegger og etasjeskillere mot sone som ikke er med i simuleringen
- Sonekobling: Vegg, gulv eller tak mot sone som er med i simuleringen
- Ytterdør(er): En eller flere like ytterdører (ligger alltid i en fasade)
- Vinduer: Et eller flere like vinduer (ligger alltid i en fasade/tak)
- CAV ventilasjon: Ventilasjon med konstante luftmengde i driftstiden
- VAV ventilasjon: Ventilasjon med variabel luftmengde i driftstiden
- Vinduslufting: Luftskifte gjennom åpninger i klimaskjermen
- Internlaster: Belysning, teknisk utstyr, personer og oppv. av tappevann
- Oppvarming: Romoppvarming (ikke oppvarming av ventilasjonsluft)
- Lokal kjøling: Romkjøling (ikke kjøling av ventilasjonsluft)
- Solcellepanel: PV-system for bygningsintegrert produksjon av el.
- Tiltak: Tiltak for å spare energi
- Simulering av dim. sommerforhold: Simulering av et sommerdøgn
- Simulering av dim. vinterforhold: Simulering av et vinterdøgn
- Simulering av et helt år: Simulering av årlig energibruk
- Evaluering mot byggeforskrifter: Bygningskropp og energibruk evalueres mot forskrifter (TEK07/10/16)
- Energimerking: Beregner en energiattest for bygningen etter reglene i energimerkordningen
- Passivhusevaluering: Evaluering mot lavenergi/passivhuskriterier
- Lønnsomhet tiltak: Beregning av lønnsomheten til tiltakene
Vismenyen
Denne menyen har bare et valg:
- Knapperad: Bestemmer om knapperaden skal vises
Hjelpemenyen
Denne menyen har følgende valg:
- Innholdsfortegnelse: Åpner hjelpeteksten i et eget vindu og viser innholdsfortegnelsen (Tastatur: F1)
- Om SIMIEN: Kort om programmet, versjonsnummer og lisensinformasjon.
Bygningen som skal simuleres legges inn i SIMIEN som et antall inndataelementer. Disse elementene vises som en strukturert liste til venstre i programvinduet. Hvert enkelt element vises med et symbol og et navn.
Når du starter et nytt prosjekt vil listen inneholde tre elementer, som alle må være med i alle prosjekter. De kan altså ikke slettes eller kopieres:
- Klimasted for bygningen
- Prosjektdata (valg av bl.a. bygningskategori)
- Valg av energikilder, innlegging av energipriser og virkningsgrader
Bygningskroppen og dens tekniske installasjoner legges inn ved å bruke knapperaden eller legg inn menyen.
Bygningen kan deles opp i et fritt antall rom/soner. I hver enkelt rom/sone må du legge inn vegger, tak, gulv vinduer og dører. Du må også beskrive ventilasjonsanlegget, internlaster (belysning, teknisk utstyr, personer og vannoppvarming), oppvarmings- og eventuelt kjøleanlegg.
Når bygningskroppen er beskrevet kan du legge inn et fritt antall inndataelement for forskjellige simuleringer. Det er sju typer simuleringer:
- Simulering av dimensjonerende sommerforhold. Brukes vanligvis for å se på inneklimaet i bygningen ved stor solbelastning og høye temperaturer samt å finne dimensjonerende effekt for ventilasjonskjøling og lokal kjøling.
- Simulering av dimensjonerende vinterforhold. Brukes for å finne dimensjonerende effekt for oppvarmingsanlegget (inkl. oppvarming av ventilasjonsluft). Får også ut inneklimaparametere ved lav utetemperatur.
- Simulering av et helt år. Beregning av årlig energibudsjett og levert energi fra energikilder. Får også ut varighetskurver og data summert månedsvis.
- Evaluering mot byggeforskrifter. Bygningskropp (U-verdier og tetthet) og energibruk evalueres mot gjeldene byggeforskrifter (TEK07/10/16).
- Energimerking. Brukes for utarbeidelse av en energiattest
- Passivhusevaluering. Evaluering mot kriterier gitt i NS3700/NS3701
- Lønnsomhet tiltak. Beregning av energibesparelse og lønnsomhet for tiltak.
Inndatasiden finnes i den høyre delen av programvinduet og viser alltid valgt inndataelement.
Inndatasiden inneholder felter hvor du må velge/skrive inn verdier for ulike deler av bygningsbeskrivelsen/simuleringen. Nederst på alle inndatasider finnes det en hjelpeknapp som gir informasjon om verdiene som skal settes på den aktuelle inndatasiden.
Generelt om bruk av programmet
Vi har fått inn noen case hvor operativ temperatur har ligget langt over romlufttemperaturen ved sommerforhold.
Etter en del feilsøking har vi funnet ut at dette oppstår for rom/soner hvor ytterflatene stort sett er vinduer (glassfasader) og varmekapasiteten til skilleveggene og etasjeskillere er lagt inn under møbler/interiør.
Grunnen til at dette påvirker beregningen er at varmekapasiteten for møbler/interiør ikke er koblet til en innvendig flate (med areal) i rommet/sonen. Dette fører til at innvendig overflatetemperatur blir veldig høy (denne fordeles på en veldig liten flate i fasadene). En høy overflatetemperatur vil selvsagt også gi en høy operativ temperatur (som er middelverdien av overflatetemp. og romlufttemp.).
Løsningen på dette problemet er å bruke elementet for skillekonstruksjoner til å legge inn interne skillevegger og etasjeskillere i sonen (dette innebærer også at det kun er varmekapasiteten til møblene som skal legges inn under møbler/interiør).
Vi har endret tekster i programmet og hjelpeteksten slik at dette også kommer fram der.
I SIMIEN har du mulighet til å simulere et enkelt rom, en definert sone (f.eks. en etasje) eller et helt bygg. I tilfeller der man både vil dimensjonere klimaanlegget og vurdere inneklimaet, og samtidig beregne årlig energibruk, vil det minimum være fornuftig å:
- Simulere et eller flere utsatte/dimensjonerende rom for å dimensjonere klimainstallasjoner og/eller vurdere inneklima
- Og i tillegg simulere hele bygget for å gjøre en energivurdering av bygget (f.eks. i forhold til forskriftskrav)
En simulering der hele bygget simuleres som en sone bør derfor ikke brukes til å dimensjonere klimaanlegget, eller vurdere inneklimaet.
I tilfeller der man har kun en funksjon i bygget (en bygningskategori) vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig ved en energivurdering å beskrive bygget som en sone. NS 3031:2014 gir noen unntak fra dette i tilfeller der:
- Ulike tekniske installasjonssystemer betjener forskjellige deler av bygningen.
- Det er betydelig forskjell på interne varmestilskudd i ulike deler av bygningen.
- Det er store forskjeller på soltilskudd i ulike deler av bygningen.
I tilfeller der man har ulike ventilasjons-, oppvarmings- eller kjølesystemer med ulik effektivitet, ytelse eller karakteristikk kan det være fornuftig å dele bygget opp i ulike soner ut fra dette.
Betydelig forskjell i interne varmetilskudd er vanligvis relatert til ulike funksjoner i samme bygg, og bygget bør da deles opp i soner ut fra ulike funksjoner. For eksempel i et kombinert kontor- og leilighetsbygg vil man simulere kontorbygget som en sone og leilighetsbygget som en annen sone.
I tilfeller med store vindus- og glassarealer og/eller lite effektiv solskjerming skal bygningen deles i soner når produktet av arealandel vinduer, dører og glassfelt, og total solfaktor for vindu og solskjerming overskrider 5 %. Bygningen skal da deles opp i minst 3 beregningssoner:
En sone med solutsatt fasade (sør, sørøst og sørvest orientering); En sone med lite solutsatt fasade (nord, nordøst, nordvest); En midtsone i bygningen; For kontrollberegning mot offentlige krav, skal hver beregningssone regnes som adiabatisk (ingen sonekoblinger). For mer detaljert informasjon om soning, vises det til NS 3031:2007.
Evalueringen i SIMIEN gjelder kun evaluering mot de reviderte byggeforskriftene (TEK07/10/16).
Resultatene av evalueringen vises kun summert for hele bygningen (ikke for hver enkelt sone). Dette betyr at bygninger som har bruksområder som faller under flere bygningskategorier (f.eks. forretningsbygg i første etasje og leiligheter i etasjene over) må deles opp i flere prosjektfiler og simuleres hver for seg.
Når bygningen evalueres er det fire punkter som sammenlignes mot kravene i forskriften:
- Energitiltak: Glassareal, U-verdier, kuldebroer, lekkasjetall, vifteeffekt og virkningsgrad varmegjennvinner
- Varmetapsbudsjett: Transmisjonstap bygningskropp, varmetap infiltrasjon og ventilasjon
- Energiramme: Netto årlig energibehov beregnet med Oslo-klima og endel faste verdier
- Minstekrav: Absolutte minstekrav for U-verdier og lekkasjetall
For å tilfredsstille forskriftene må bygningen overholde minstekravene og minst en av de tre andre punktene.
Vi skal nå se mer detaljert på hvert enkelt punkt i evalueringen.
Energitiltak
For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet må samtlige verdier ligge under (eller på) kravet (i TEK16 evalueres energitiltak bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker). Følgende verdier evalueres:
- Samlet vindus- og dørareal delt på bruksarealet: Summen av arealet til alle vinduer og ytterdører kan ikke være mer enn 25% (20 % i TEK07/10) av bruksarealet. Bruksarealet i bygningen skal regnes ut etter reglene i NS 3940, benevnes ofte med forkortelsen BRA.
- U-verdi vegger: Det er yttervegger (fasader) og vegger mot uoppvarmede soner (garasjer, boder etc.) som tas med her (skillevegger mot andre oppvarmede rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,18. For vegger mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. Den ekvivalente U-verdien beregnes ut fra en varmetapsfaktor for den uoppvarmede sonen.
- U-verdi tak: Det er yttertak og himling mot kaldt loft som tas med her. Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,13. For himlinger mot kaldt loft er det den ekvivalente U-verdien for konstruksjonen som brukes.
- U-verdi gulv: Her er det gulv direkte på grunnen, gulv mot uoppvarmet sone (kryprom, kalde kjellere etc.) og gulv mot friluft som er med i evalueringen (etasjeskiller mot oppvarmet rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,10 (0,15 i TEK07/10). For gulv mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. For gulv på grunn beregnes også en ekvivalent U-verdi som tar hensyn til det reduserte varmetapet mot grunnen.
- U-verdi vinduer/dører: En arealmidlet U-verdi for alle vinduer og ytterdører beregnes og sammenlignes med kravet på 0,8 (1,2 i TEK07/10).
- Normalisert kuldebroverdi: Dette er summen av spesifikt varmetap for alle kuldebroer i bygningskroppen delt på bruksarealet. Det er vanlig å ta med kuldebroene som oppstår i overgangen mellom forskjellige bygningsdeler (f.eks. fasade/etasjeskiller). Kuldebroer internt i bygningskonstruksjoner (f.eks. bindingsverk) regnes vanligvis inn i U-verdien for konstruksjonen. For småhus (boliger) er kravet 0,05 (0,03 i TEK07/10), for andre boligblokker er kravet 0,07 (0,06 i TEK07/10)
- Lekkasjetall: Dette er et mål på bygningskroppens tetthet. Definisjonen er antall luftskifter per time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Kravet i TEK16 er 0,6, i TEK07/10 er kravet for småhus er 2,5, for andre bygningskategorier er kravet 1,5
- Virkningsgrad varmegjenvinner: Det er temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren i ventilasjonsanlegget som evalueres her. Hvis bygningen har flere ventilasjonsanlegg blir det beregnet en middelverdi basert på luftmengde i driftstiden. Kravet til virkningsgrad i er 80 %. For sykehus, sykehjem og verksted/lett industri er kravet 70 % dersom gjenvinning medfører fare for forurensing av tilluft.
- Spesifikk vifteeffekt (SFP): Dette er et mål på viftenes effektivitet (effekt delt på luftmengde). Det er SFP-faktoren i driftstiden som evalueres. Hvis bygningen har flere ventilasjonanlegg beregnes en midlere SFP-faktor basert på luftmengden i driftstiden. Kravet er 1,5 i TEK16, i TEK07/10 er kravet 2,5 for boliger og 2 for næringsbygg
Varmetapsbudsjett
Varmetapsbudsjettet gjør det mulig å tilfredsstille byggeforskriftene selv om enkelte deler av bygningskroppen ikke overholder det primære kravet i energitiltaksmodellen hvis dette kompenseres i andre deler av bygningskroppen eller ved bruk av en mer effektiv varmegjenvinner (i TEK16 evalueres varmetapsbudsjettet bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker).
Varmetapsbudjettet inneholder spesifikke varmetap pga. transmisjonstap i bygningskroppen, luftlekkasje i klimaskjermen og ventilasjon. Med spesifikt varmetap menes varmetapet når temperaturforskjellen over klimaskjermen er 1 K. Dette varmetapet sammenlignes med varmetapet for en tilsvarende bygningskropp som tilfredsstiller kravene i punktet Energitiltak ovenfor. For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet holder det at totalt varmetapstall ligger under kravet. Følgende verdier evalueres:
- Varmetapstall yttervegger: Spesifikt transmisjonstap for vegger delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende veggareal med en U-verdi på 0,18
- Varmetapstall tak: Spesifikt transmisjonstap gjennom taket delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende takareal med en U-verdi på 0,13
- Varmetapstall gulv: Spesifikt transmisjonstap gjennom gulv delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende gulvareal med en U-verdi på 0,10 (0,15 i TEK07/10)
- Varmetapstall vinduer/dører: Spesifikt transmisjonstap gjennom vinduer/dører delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende vindu-/dørareal med en U-verdi på 0,8 (1,2 i TEK07/10)
- Varmetapstall kuldebroer: Spesifikt transmisjonstap pga. kuldebroer i bygningskroppen. Kravet tilvarer kravet for normalisert kuldebroverdi (se over).
- Varmetapstall infiltrasjon: Spesifikt varmetap pga. utettheter i bygningskroppen. Beregnes ut fra oppgitt lekkasjetall (se over). Kravet er spesifikt varmetap beregnet ut fra forskriftskravet for lekkasjetallet
- Varmetapstall ventilasjon: Spesifikt varmetap pga. ventilasjon. Beregnes ut fra luftmengden i driftstiden og virkningsgraden til gjenvinneren. Kravet er spesifikt varmetap for tilsvarende luftmengde og en varmegjenvinner med virkningsgrad på 80 %
Energiramme
Ved evaluering mot energiramme beregnes bygningens samlede årlige netto energibehov og sammenlignes med en fast verdi gitt i forskriftene. Det er spesifikt energibehov som brukes. Energibehov per kvadratmeter bruksareal.
Ved evaluering mot energirammen er det en del verdier som overstyres av programmet når netto energibehov skal beregnes:
- Oslo-klima benyttes
- Antall driftsdager og antall timer med drift bestemmes av valgt bygningskategori
- For infiltrasjonsberegningen skal det alltid brukes moderat skjerming og mer enn en utstatt fasade. Dette gir en infiltrasjonrate på 0,07 ganger lekkasjetallet.
- Det brukes faste verdier for effekt og varmetilskudd fra belysning, teknisk utstyr, personer og tappevannsoppvarming. Verdiene som brukes er gitt i tillegg A i NS 3031:2007. Det skal også brukes faste verdier for settpunkttemperaturen til oppvarmingsanlegget.
Minstekrav
For at bygningen skal tilfredsstille forskriftene må U-verdier og lekkasjetall ligge under kravene gitt her. Det er verdt å merke seg at det ikke hjelper å tilfredstille energirammen eller varmetapsbudsjettet hvis ikke minstekravene overholdes. Følgende minstekrav må overholdes:
- U-verdi yttervegger: Kravet er 0,22
- U-verdi tak: Kravet er 0,18
- U-verdi gulv: Kravet er 0,18
- U-verdi vinduer/dører: Kravet er 1,2 (1,6 TEK07/10)
- Lekkasjetall: Kravet er 1,5 (3,0 i TEK07/10)
Validering
Valideringprosedyren er beskrevet i NS-EN 15265:2007. Dette er en standardmetode for vurdering av nøyaktigheten til dataprogrammer som beregner energibehovet i bygninger.
Årlig energibruk for romoppvarming og romkjøling skal beregnes for 12 varianter (case) av et rom i en bygning som er plassert i Trappes utenfor Paris.
Resultatene av beregningen sammenlignes med referanseverdier for hvert enkelt case. Det beregnes et avvik for romoppvarming og et for romkjøling. Det er tre klassifiseringer av programmets nøyaktighet:
| Klassifisering | Maksimalt avvik |
|---|---|
| A | 0.05 |
| B | 0.10 |
| C | 0.15 |
Avviket beregnes på følgende måte:
rQh = abs(Qh – Qh,ref) / Qtot,ref
rQc = abs(Qc – Qc,ref) / Qtot,ref
| rQh | Avvik romoppvarming |
| rQc | Avvik romkjøling |
| Qh | Beregnet energibruk romoppvarming |
| Qc | Beregnet energibruk romkjøling |
| Qh,ref | Referanseverdi energibruk romoppvarming |
| Qc,ref | Referanseverdi energibruk romkjøling |
| Qtot,ref | Referanseverdi total energibruk (romoppv. + romkjøling) |
Kravet for dynamiske beregningprogrammer som benytter reglene i NS 3031:2007 er at de tilfredsstiller nøyaktighetskrav C (det laveste kravet).
| Case | SIMIEN [kWh/år] | Referanse [kWh/år] | Avvik | Klassifisering |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 816 | 748 | 0.07 | B |
| 2 | 720 | 723 | 0.00 | A |
| 3 | 1470 | 1369 | 0.07 | B |
| 4 | 607 | 567 | 0.02 | A |
| 5 | 509 | 463 | 0.07 | B |
| 6 | 545 | 510 | 0.05 | A |
| 7 | 1119 | 1067 | 0.05 | A |
| 8 | 351 | 313 | 0.03 | A |
| 9 | 840 | 747 | 0.10 | B |
| 10 | 648 | 574 | 0.10 | B |
| 11 | 1481 | 1395 | 0.06 | B |
| 12 | 603 | 533 | 0.05 | A |
* Avviket beregnes ut fra referanseverdien for total energibruk (oppvarming + kjøling)
| Case | SIMIEN [kWh/år] | Referanse [kWh/år] | Avvik | Klassifisering |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 245 | 234 | 0.01 | A |
| 2 | 216 | 201 | 0.02 | A |
| 3 | 92 | 43 | 0.03 | A |
| 4 | 1649 | 1530 | 0.06 | B |
| 5 | 218 | 202 | 0.02 | A |
| 6 | 203 | 185 | 0.03 | A |
| 7 | 26 | 20 | 0.01 | A |
| 8 | 1260 | 1133 | 0.09 | B |
| 9 | 174 | 158 | 0.02 | A |
| 10 | 206 | 192 | 0.02 | A |
| 11 | 20 | 14 | 0.00 | A |
| 12 | 1000 | 928 | 0.05 | A |
Som det fremgår av tabellene over tilfredstiller SIMIEN kravet til nøyaktighet med god margin. SIMIEN ligger stort sett over litt over referanseverdiene men alle avvikene ligger innenfor nøyaktighetsgrad B.
Beregning av arealer og volumer
Bruksarealet som skal oppgis ved energiberegningen gjelder rom som tilføres varme fra oppvarmingsanlegget. Det er summert gulvareal innenfor yttervegger som skal oppgis. Arealet som dekkes av interne skillevegger skal tas med, men ikke areal til vegger som grenser mot uoppvarmede rom (f.eks. garasje). Der det er lav takhøyde (skråhimling) skal ikke gulvarealet utenfor et punkt 0,6 fra linjen der etasjehøyden er 1,9 m tas med (se NS 3940 for en fullstendig forklaring av dette). Det er også verdt å merke seg at NS 3940 gir mulighet til å dele opp volumer med stor takhøyde med virtuelle etasjeskiller med 3 meters mellomrom, dette kan ikke gjøres ved energiberegninger etter NS 3031.
Oppvarmet luftvolumet er definert som luftvolumet over bruksarealet. Volumet til etasjeskillere skal ikke regne med. Det er her et unntak for nedsenket himling, volumet mellom nedsenket himling og etasjeskiller skal tas med. Det er viktig at det er samsvar mellom beregnet oppvarmet luftvolum og volumet som brukes ved beregning av luftvekslinger ved 50 Pa (lekkasjetall) ved tetthetsmålinger.
Når man skal beregne arealet til en bygningsdel (vegg, himling, gulv) er det i utgangspunktet innvendig areal som skal brukes.
- For gulv/himlinger betyr dette bruttoarealet fratrukket arealet til ytterveggene.
- For vegger er det høyde fra overkant gulv i første etasje til underkant himling i øverste etasje og lengde fra innvendig hjørne til innvendig hjørne som utgjør arealet. Et unntak er tilfeller der man har nedsenket himling, i slike tilfeller skal også arealet fra himlingen og opp til etasjeskilleren (underkant dekke) tas med i beregningen.
- Hvis simuleringen deles opp i flere soner skal arealet til bygningsdelene i hver enkelt sone beregnes ut fra midtlinjen i skillekonstruksjonene mellom sonene.
- Hvis kun deler av en bygning er med i simuleringen bruker man samme logikk som i avsnittet over dersom det er oppvarmede rom på andre siden.
Energimerking
Energimerkeordningen bygger på NS3031:2014 og ligner mye på metoden som brukes ved evaluering mot byggeforskrifter. Ved beregning av bygningens energibehov brukes de normerte verdiene fra tillegg A i NS3031:2014:
- Normalisert klima (Oslo)
- Moderat skjerming; mer enn en utsatt fasade
- Fast antall driftsdager ut fra valgt bygningskategori
- Faste driftstider for ventilasjon, belysning, teknisk utstyr, personer, oppvarming og romkjøling
- Normerte driftstider for ventilasjon (man får en advarsel hvis luftmengdene er for lave)
- Faste effekter og varmetilskudd for belysning, teknisk utstyr, varmtvann og personer (for belysning er det mulig å bruke en lavere effekt hvis dette kan dokumenteres)
- Faste settpunkttemperaturer for romoppvarming og eventuell romkjøling
Karakteren i energimerkordningen er basert på årlig levert energi beregnet med forutsetningene over. Med levert energi menes brutto energibruk der systemvirkningsgraden til energiforsyningen er tatt med. Resultatet sammenlignes med tabellverdier og bygningen gis en karakter fra A til G der A er best.
Karakteren gis også en farge som skal indikere hvor miljøvennlig oppvarmingsanlegget er. Dette merket tar utgangspunkt i netto energibehov til romoppvarming, ventilasjonsvarme (varmebatterier) og oppvarming av tappevann. Det beregnes så en prosentsats ut fra hvor mye av energibehovet som dekkes av elektrisitet, olje, gass og fjernvarme (for fjernvarme belastes kun 20% av dekningsprosenten). En andel under 30% grønt merke; under 47,5 % gir lysegrønt merke; under 65 % gir gult merke; under 82,5 % gir oransje merke, 82,5 % og høyere gir rødt merke. Ved beregning av prosentandelen tas det ikke hensyn til energikildenenes systemvirkningsgrad (man blir mao. ikke straffet for lav systemvirkningsgrad). Imidlertid gjelder dette bare når systemvirkningsgraden er under 1; hvis den er over 1 skal dette tas med i beregningen. I praksis vil det være varmepumper og solfangere som får et fratrekk i prosentandelen.
Energimerket og oppvarmingsmerket som vises i SIMIEN er ikke en offisiell energiattest. For å produsere en offisiell energiattest må man gå til Enova og logge seg inn via altinn. Når man er logget inn og har identifisert bygningen med gårs- og bruksnummer kan man laste opp en xml-fil. Denne xml-filen opprettes automatisk av SIMEN når man kjører en energimerksimulering. I utgangspunktet er det eier/byggherre som har ansvaret for å energimerke sine bygninger, ved energimerking av yrkesbygg vil det normale være at eier overfører retten til å energimerke en bygningen til en energirådgiver (det er satt kompetansekrav til personer som skal energimerke bygninger med eksterne beregningsprogrammer som SIMIEN).
Det er verdt å merke seg at det ved energimerking er lavere maksimalverdier for en del inndata. Det er særlig to verdier som kan skape problemer; maksimal systemvirkningsgrad er 0,98 for de fleste energikilder, maksimal kjøleeffektfaktor er 3,0. Ved energimerking vil overskridelser av disse verdiene resultere i en feilmelding. Grunnen til dette er at det pr i dag ikke er mulig å få energimerket bygninger med høyere verdier.
Krav til luftmengder
Siden TEK07 ble introdusert har det vært minimumskrav til luftmengdene brukt ved evaluering mot byggeforskriftene (TEK). Disse er å finne i tabell A6 i NS3031 (både 2007, 2010 og 2014-utgaven).
Hvis de reelle luftmengdene er større enn minimumsverdiene skal disse benyttes (gitt som gjennomsnittsverdier i og utenfor driftstiden). Dette medfører at luftmengder skiller seg fra de andre normerte verdiene gitt i tillegg A i NS3031 (inkludert driftstid for ventilasjonsanlegget). De andre verdiene kan automatisk overstyres ved evaluering, det kan ikke luftmengdene.
Frem til nå har man derfor måtte lage en separat SIMIEN-fil for evaluering dersom driftstiden til ventilasjonen avviker fra normert driftstid og/eller reelle verdier er lavere enn minimumsvediene i NS3031.
Med TEK17 kom det et krav til at man for yrkesbygg skal presentere et energibusjett med mest mulige reelle verdier. For å gjøre det enklere å etterkomme dette kravet har vi derfor lagt inn muligheten til å oppgi separate luftmendger for evalueringer. Dette gjøre det mulig å få ut både energibruk med reelle verdier og korrekte verdier for evaluering uten å ha to filer for samme bygning.
Siden energimerkingen også er basert på normerte verdier fra NS3031 vil den samme problemstillingen gjøre seg gjeldene her. De alternative luftmengdene brukes derfor også ved energimerkesimuleringen.
Når det gjelder evaluering mot passivhusstandardene (NS3700 og NS3701) gjelder mye av samme forholdene som ved evaluering mot TEK. De normerte driftstidene er de samme, men minimum luftmengde er noe lavere for de fleste bygningskategorier (for boligbygg er min. luftmenge lik TEK). I noen tilfeller kan man derfor ende opp med 3 ulike luftmengder (reelle, TEK og passivhusevaluering). Vi har likevel valgt å ikke ha ett separat sett med luftmengder/SFP-faktor for passivhusevalueringer, delvis av plasshensyn og delvis fordi disse tilfellene er forholdsvis få.
Ved passivhusevalueringer brukes derfor samme luftmengder som ved andre evalueringer.
Eksport til Simien PRO
Fra versjon 6.017 har det vært mulig å lagre inndata i et format som kan leses av neste SIMIEN-versjon.
Det er prosjektdata, bygningskategori og alle bygningselementer som blir eksportert. Inndatamodellene for alle tekniske elementer (internlaster, ventilasjon, oppvarming og kjøling) og energiforsyningen er endret i den nye versjonen, disse elementene blir derfor ikke eksportert.