Logg inn

Support Simien 6

Siste versjon: 6.019

Siste versjon

Siste versjonsnummer av Simien 6 er 6.019. Har ditt program lavere versjonsnummer, send oss en epost på post@simien.no, så oppdaterer vi til siste versjon. 

Lisens på Simien 6 er personlig for hver bruker av programmet og gjelder for ett år av gangen. Årlig brukerlisens ble innført 1/1 2021 og inkluderer support, oppgraderinger og kurs. 

Innføring i Simien 6

Videoen gir deg en kort innføring i Simien 6. Du får en beskrivelse av beregningsmodellen, gjeldende inndata, simuleringstyper og hvilke resultater du får.

Programvinduet

Skjermbilde av programvinduet i Simien 6

Menylinjen inneholder fem menyer. Knapperaden inneholder de mest brukte menyvalgene i disse menyene.

Du åpner en meny ved å klikke på den eller ved å holde Alt-tasten nede og trykke på den underlinjerte bokstaven (f.eks. Alt-F for filmenyen). Utenfor en del av menyvalgene står det hvilken tastekombinasjon som er snarveien for dette menylvalget (f.eks. er tastekombinasjonen Ctrl-N det samme som Fil – Ny)

Hvis du hviler musepekeren over en knapp i knapperaden kommer det opp en tekst som forklarer hva knappen gjør.

Filmenyen

Filmenyen inneholder følgende valg:

  • Ny: Start innlegging av et nytt prosjekt (Tastatur/knapperad: Ctrl-N )
  • Åpne: Åpner et tidligere lagret prosjekt (Tastatur/knapperad: Ctrl-O )
  • Lagre: Lagrer endringer i prosjektet (Tastatur/knapperad: Ctrl-S )
  • Lagre som: Lagrer prosjektet under et nytt navn (i en annen prosjektfil)
  • Importer fra XML-fil: Henter inndata fra en XML-fil. Formatet kan være gbXML (et format som støttes av CAD-applikasjoner) eller et internt XML-formal definert av ProgramByggerne.
  • Eksporter til XML-fil: Lagrer inndata i en XML-fil
  • Importer fra Inneklima i Bygninger: Henter inn en prosjektfil laget i Inneklima i Bygninger.
  • Lås opp: Lar deg angi brukernavn, firmanavn og kode for å låse opp programmet
  • Avslutt: Lukker SIMIEN (Tastatur: Alt-F4)

I tillegg til menyvalgene over vises også de siste prosjektfilene du har jobbet med nederst i menyen.

Redigermenyen

Redigermenyen inneholder følgende valg:

  • Klimadatabase: Redigering av data for klimasteder (Tastatur: Ctrl-K)
  • Konstruksjonsdatabase: Redigering av database med bygningskonstruksjoner (Tastatur: Ctrl-D)
  • Ekspertverdier: Lar deg endre avanserte verdier som brukes i simuleringen (Tastatur: Ctrl-E)
  • Globale endringer: Gir mulighet for å gjøre gjennomgående endringer i inndata (søk -erstatt)
  • Listebasert redigering: Gir mulighet til å endre inndata for flere elementer av samme type
  • Klipp ut: Legger aktivt inndataelement på utklippstavlen (Tastatur: Ctrl-X)
  • Kopierer: Legger en kopi av aktivt inndataelement på utklippstavlen (Tastatur: Ctrl-C)
  • Lim inn: Setter inn inndataelementet på utklippstavlen etter aktivt element (Tastatur: Ctrl-V)
  • Slett: Fjerner aktivt inndataelement (Tastatur: Delete)
  • Angre: Angrer siste sletting eller klipp ut (Tastatur: Ctrl-Z)

 

Legg inn menyen

Denne menyen brukes til å bygge opp inndatabeskrivelsen av bygningen som skal simuleres og inneholder følgende valg:

  • Rom/sone: Et eller flere rom i bygningen
  • Fasade: Yttervegg (kan inneholde vinduer og dører)
  • Tak: Yttertak (mot friluft)
  • Rom/sone: Et eller flere rom i bygningen
  • Gulv (gulv på grunn): Gulv (mot friluft, på grunn eller mot uoppvarmet sone)
  • Skillekonstruksjon: Skillevegger og etasjeskillere mot sone som ikke er med i simuleringen
  • Sonekobling: Vegg, gulv eller tak mot sone som er med i simuleringen
  • Ytterdør(er): En eller flere like ytterdører (ligger alltid i en fasade)
  • Vinduer: Et eller flere like vinduer (ligger alltid i en fasade/tak)
  • CAV ventilasjon: Ventilasjon med konstante luftmengde i driftstiden
  • VAV ventilasjon: Ventilasjon med variabel luftmengde i driftstiden
  • Vinduslufting: Luftskifte gjennom åpninger i klimaskjermen
  • Internlaster: Belysning, teknisk utstyr, personer og oppv. av tappevann
  • Oppvarming: Romoppvarming (ikke oppvarming av ventilasjonsluft)
  • Lokal kjøling: Romkjøling (ikke kjøling av ventilasjonsluft)
  • Solcellepanel: PV-system for bygningsintegrert produksjon av el.
  • Tiltak: Tiltak for å spare energi
  • Simulering av dim. sommerforhold: Simulering av et sommerdøgn
  • Simulering av dim. vinterforhold: Simulering av et vinterdøgn
  • Simulering av et helt år: Simulering av årlig energibruk
  • Evaluering mot byggeforskrifter: Bygningskropp og energibruk evalueres mot forskrifter (TEK07/10/16)
  • Energimerking: Beregner en energiattest for bygningen etter reglene i energimerkordningen
  • Passivhusevaluering: Evaluering mot lavenergi/passivhuskriterier
  • Lønnsomhet tiltak: Beregning av lønnsomheten til tiltakene

 

Vismenyen

Denne menyen har bare et valg:

  • Knapperad: Bestemmer om knapperaden skal vises

 

Hjelpemenyen

Denne menyen har følgende valg:

  • Innholdsfortegnelse: Åpner hjelpeteksten i et eget vindu og viser innholdsfortegnelsen (Tastatur: F1)
  • Om SIMIEN: Kort om programmet, versjonsnummer og lisensinformasjon.
Bygningen som skal simuleres legges inn i SIMIEN som et antall inndataelementer. Disse elementene vises som en strukturert liste til venstre i programvinduet. Hvert enkelt element vises med et symbol og et navn. Når du starter et nytt prosjekt vil listen inneholde tre elementer, som alle må være med i alle prosjekter. De kan altså ikke slettes eller kopieres:
  1. Klimasted for bygningen
  2. Prosjektdata (valg av bl.a. bygningskategori)
  3. Valg av energikilder, innlegging av energipriser og virkningsgrader

Bygningskroppen og dens tekniske installasjoner legges inn ved å bruke knapperaden eller legg inn menyen. Bygningen kan deles opp i et fritt antall rom/soner. I hver enkelt rom/sone må du legge inn vegger, tak, gulv vinduer og dører. Du må også beskrive ventilasjonsanlegget, internlaster (belysning, teknisk utstyr, personer og vannoppvarming), oppvarmings- og eventuelt kjøleanlegg. Når bygningskroppen er beskrevet kan du legge inn et fritt antall inndataelement for forskjellige simuleringer. Det er sju typer simuleringer:
  1. Simulering av dimensjonerende sommerforhold. Brukes vanligvis for å se på inneklimaet i bygningen ved stor solbelastning og høye temperaturer samt å finne dimensjonerende effekt for ventilasjonskjøling og lokal kjøling.
  2. Simulering av dimensjonerende vinterforhold. Brukes for å finne dimensjonerende effekt for oppvarmingsanlegget (inkl. oppvarming av ventilasjonsluft). Får også ut inneklimaparametere ved lav utetemperatur.
  3. Simulering av et helt år. Beregning av årlig energibudsjett og levert energi fra energikilder. Får også ut varighetskurver og data summert månedsvis.
  4. Evaluering mot byggeforskrifter. Bygningskropp (U-verdier og tetthet) og energibruk evalueres mot gjeldene byggeforskrifter (TEK07/10/16).
  5. Energimerking. Brukes for utarbeidelse av en energiattest
  6. Passivhusevaluering. Evaluering mot kriterier gitt i NS3700/NS3701
  7. Lønnsomhet tiltak. Beregning av energibesparelse og lønnsomhet for tiltak.

Inndatasiden finnes i den høyre delen av programvinduet og viser alltid valgt inndataelement.

Inndatasiden inneholder felter hvor du må velge/skrive inn verdier for ulike deler av bygningsbeskrivelsen/simuleringen. Nederst på alle inndatasider finnes det en hjelpeknapp som gir informasjon om verdiene som skal settes på den aktuelle inndatasiden.

Generelt om bruk av programmet

Vi har fått inn noen case hvor operativ temperatur har ligget langt over romlufttemperaturen ved sommerforhold.

Etter en del feilsøking har vi funnet ut at dette oppstår for rom/soner hvor ytterflatene stort sett er vinduer (glassfasader) og varmekapasiteten til skilleveggene og etasjeskillere er lagt inn under møbler/interiør.

Grunnen til at dette påvirker beregningen er at varmekapasiteten for møbler/interiør ikke er koblet til en innvendig flate (med areal) i rommet/sonen. Dette fører til at innvendig overflatetemperatur blir veldig høy (denne fordeles på en veldig liten flate i fasadene). En høy overflatetemperatur vil selvsagt også gi en høy operativ temperatur (som er middelverdien av overflatetemp. og romlufttemp.).

Løsningen på dette problemet er å bruke elementet for skillekonstruksjoner til å legge inn interne skillevegger og etasjeskillere i sonen (dette innebærer også at det kun er varmekapasiteten til møblene som skal legges inn under møbler/interiør).

Vi har endret tekster i programmet og hjelpeteksten slik at dette også kommer fram der.

I SIMIEN har du mulighet til å simulere et enkelt rom, en definert sone (f.eks. en etasje) eller et helt bygg. I tilfeller der man både vil dimensjonere klimaanlegget og vurdere inneklimaet, og samtidig beregne årlig energibruk, vil det minimum være fornuftig å:
  • Simulere et eller flere utsatte/dimensjonerende rom for å dimensjonere klimainstallasjoner og/eller vurdere inneklima
  • Og i tillegg simulere hele bygget for å gjøre en energivurdering av bygget (f.eks. i forhold til forskriftskrav)

En simulering der hele bygget simuleres som en sone bør derfor ikke brukes til å dimensjonere klimaanlegget, eller vurdere inneklimaet. I tilfeller der man har kun en funksjon i bygget (en bygningskategori) vil det i de fleste tilfeller være tilstrekkelig ved en energivurdering å beskrive bygget som en sone. NS 3031:2014 gir noen unntak fra dette i tilfeller der:
  • Ulike tekniske installasjonssystemer betjener forskjellige deler av bygningen.
  • Det er betydelig forskjell på interne varmestilskudd i ulike deler av bygningen.
  • Det er store forskjeller på soltilskudd i ulike deler av bygningen.

I tilfeller der man har ulike ventilasjons-, oppvarmings- eller kjølesystemer med ulik effektivitet, ytelse eller karakteristikk kan det være fornuftig å dele bygget opp i ulike soner ut fra dette.

Betydelig forskjell i interne varmetilskudd er vanligvis relatert til ulike funksjoner i samme bygg, og bygget bør da deles opp i soner ut fra ulike funksjoner. For eksempel i et kombinert kontor- og leilighetsbygg vil man simulere kontorbygget som en sone og leilighetsbygget som en annen sone.

I tilfeller med store vindus- og glassarealer og/eller lite effektiv solskjerming skal bygningen deles i soner når produktet av arealandel vinduer, dører og glassfelt, og total solfaktor for vindu og solskjerming overskrider 5 %. Bygningen skal da deles opp i minst 3 beregningssoner:

En sone med solutsatt fasade (sør, sørøst og sørvest orientering); En sone med lite solutsatt fasade (nord, nordøst, nordvest); En midtsone i bygningen; For kontrollberegning mot offentlige krav, skal hver beregningssone regnes som adiabatisk (ingen sonekoblinger). For mer detaljert informasjon om soning, vises det til NS 3031:2007.
Evalueringen i SIMIEN gjelder kun evaluering mot de reviderte byggeforskriftene (TEK07/10/16). Resultatene av evalueringen vises kun summert for hele bygningen (ikke for hver enkelt sone). Dette betyr at bygninger som har bruksområder som faller under flere bygningskategorier (f.eks. forretningsbygg i første etasje og leiligheter i etasjene over) må deles opp i flere prosjektfiler og simuleres hver for seg. Når bygningen evalueres er det fire punkter som sammenlignes mot kravene i forskriften:
  1. Energitiltak: Glassareal, U-verdier, kuldebroer, lekkasjetall, vifteeffekt og virkningsgrad varmegjennvinner
  2. Varmetapsbudsjett: Transmisjonstap bygningskropp, varmetap infiltrasjon og ventilasjon
  3. Energiramme: Netto årlig energibehov beregnet med Oslo-klima og endel faste verdier
  4. Minstekrav: Absolutte minstekrav for U-verdier og lekkasjetall

For å tilfredsstille forskriftene må bygningen overholde minstekravene og minst en av de tre andre punktene. Vi skal nå se mer detaljert på hvert enkelt punkt i evalueringen.

Energitiltak

For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet må samtlige verdier ligge under (eller på) kravet (i TEK16 evalueres energitiltak bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker). Følgende verdier evalueres:
  • Samlet vindus- og dørareal delt på bruksarealet: Summen av arealet til alle vinduer og ytterdører kan ikke være mer enn 25% (20 % i TEK07/10) av bruksarealet. Bruksarealet i bygningen skal regnes ut etter reglene i NS 3940, benevnes ofte med forkortelsen BRA.
  • U-verdi vegger: Det er yttervegger (fasader) og vegger mot uoppvarmede soner (garasjer, boder etc.) som tas med her (skillevegger mot andre oppvarmede rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,18. For vegger mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. Den ekvivalente U-verdien beregnes ut fra en varmetapsfaktor for den uoppvarmede sonen.
  • U-verdi tak: Det er yttertak og himling mot kaldt loft som tas med her. Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,13. For himlinger mot kaldt loft er det den ekvivalente U-verdien for konstruksjonen som brukes.
  • U-verdi gulv: Her er det gulv direkte på grunnen, gulv mot uoppvarmet sone (kryprom, kalde kjellere etc.) og gulv mot friluft som er med i evalueringen (etasjeskiller mot oppvarmet rom skal ikke tas med). Det beregnes en arealmidlet gjennomsnittsverdi for bygningen som sammenlignes med kravet på 0,10 (0,15 i TEK07/10). For gulv mot uoppvarmet sone er det ekvivalent U-verdi som brukes. For gulv på grunn beregnes også en ekvivalent U-verdi som tar hensyn til det reduserte varmetapet mot grunnen.
  • U-verdi vinduer/dører: En arealmidlet U-verdi for alle vinduer og ytterdører beregnes og sammenlignes med kravet på 0,8 (1,2 i TEK07/10).
  • Normalisert kuldebroverdi: Dette er summen av spesifikt varmetap for alle kuldebroer i bygningskroppen delt på bruksarealet. Det er vanlig å ta med kuldebroene som oppstår i overgangen mellom forskjellige bygningsdeler (f.eks. fasade/etasjeskiller). Kuldebroer internt i bygningskonstruksjoner (f.eks. bindingsverk) regnes vanligvis inn i U-verdien for konstruksjonen. For småhus (boliger) er kravet 0,05 (0,03 i TEK07/10), for andre boligblokker er kravet 0,07 (0,06 i TEK07/10)
  • Lekkasjetall: Dette er et mål på bygningskroppens tetthet. Definisjonen er antall luftskifter per time med en trykkforskjell på 50 Pa over klimaskjermen. Kravet i TEK16 er 0,6, i TEK07/10 er kravet for småhus er 2,5, for andre bygningskategorier er kravet 1,5
  • Virkningsgrad varmegjenvinner: Det er temperaturvirkningsgraden til varmegjenvinneren i ventilasjonsanlegget som evalueres her. Hvis bygningen har flere ventilasjonsanlegg blir det beregnet en middelverdi basert på luftmengde i driftstiden. Kravet til virkningsgrad i er 80 %. For sykehus, sykehjem og verksted/lett industri er kravet 70 % dersom gjenvinning medfører fare for forurensing av tilluft.
  • Spesifikk vifteeffekt (SFP): Dette er et mål på viftenes effektivitet (effekt delt på luftmengde). Det er SFP-faktoren i driftstiden som evalueres. Hvis bygningen har flere ventilasjonanlegg beregnes en midlere SFP-faktor basert på luftmengden i driftstiden. Kravet er 1,5 i TEK16, i TEK07/10 er kravet 2,5 for boliger og 2 for næringsbygg

Varmetapsbudsjett

Varmetapsbudsjettet gjør det mulig å tilfredsstille byggeforskriftene selv om enkelte deler av bygningskroppen ikke overholder det primære kravet i energitiltaksmodellen hvis dette kompenseres i andre deler av bygningskroppen eller ved bruk av en mer effektiv varmegjenvinner (i TEK16 evalueres varmetapsbudsjettet bare for bygningskategoriene småhus og boligblokker). Varmetapsbudjettet inneholder spesifikke varmetap pga. transmisjonstap i bygningskroppen, luftlekkasje i klimaskjermen og ventilasjon. Med spesifikt varmetap menes varmetapet når temperaturforskjellen over klimaskjermen er 1 K. Dette varmetapet sammenlignes med varmetapet for en tilsvarende bygningskropp som tilfredsstiller kravene i punktet Energitiltak ovenfor. For å tilfredsstille forskriftene på dette punktet holder det at totalt varmetapstall ligger under kravet. Følgende verdier evalueres:
  • Varmetapstall yttervegger: Spesifikt transmisjonstap for vegger delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende veggareal med en U-verdi på 0,18
  • Varmetapstall tak: Spesifikt transmisjonstap gjennom taket delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende takareal med en U-verdi på 0,13
  • Varmetapstall gulv: Spesifikt transmisjonstap gjennom gulv delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende gulvareal med en U-verdi på 0,10 (0,15 i TEK07/10)
  • Varmetapstall vinduer/dører: Spesifikt transmisjonstap gjennom vinduer/dører delt på bruksareal. Kravet er spesifikt transmisjonstap for tilsvarende vindu-/dørareal med en U-verdi på 0,8 (1,2 i TEK07/10)
  • Varmetapstall kuldebroer: Spesifikt transmisjonstap pga. kuldebroer i bygningskroppen. Kravet tilvarer kravet for normalisert kuldebroverdi (se over).
  • Varmetapstall infiltrasjon: Spesifikt varmetap pga. utettheter i bygningskroppen. Beregnes ut fra oppgitt lekkasjetall (se over). Kravet er spesifikt varmetap beregnet ut fra forskriftskravet for lekkasjetallet
  • Varmetapstall ventilasjon: Spesifikt varmetap pga. ventilasjon. Beregnes ut fra luftmengden i driftstiden og virkningsgraden til gjenvinneren. Kravet er spesifikt varmetap for tilsvarende luftmengde og en varmegjenvinner med virkningsgrad på 80 %

Energiramme

Ved evaluering mot energiramme beregnes bygningens samlede årlige netto energibehov og sammenlignes med en fast verdi gitt i forskriftene. Det er spesifikt energibehov som brukes. Energibehov per kvadratmeter bruksareal. Ved evaluering mot energirammen er det en del verdier som overstyres av programmet når netto energibehov skal beregnes:
  • Oslo-klima benyttes
  • Antall driftsdager og antall timer med drift bestemmes av valgt bygningskategori
  • For infiltrasjonsberegningen skal det alltid brukes moderat skjerming og mer enn en utstatt fasade. Dette gir en infiltrasjonrate på 0,07 ganger lekkasjetallet.
  • Det brukes faste verdier for effekt og varmetilskudd fra belysning, teknisk utstyr, personer og tappevannsoppvarming. Verdiene som brukes er gitt i tillegg A i NS 3031:2007. Det skal også brukes faste verdier for settpunkttemperaturen til oppvarmingsanlegget.

Minstekrav

For at bygningen skal tilfredsstille forskriftene må U-verdier og lekkasjetall ligge under kravene gitt her. Det er verdt å merke seg at det ikke hjelper å tilfredstille energirammen eller varmetapsbudsjettet hvis ikke minstekravene overholdes. Følgende minstekrav må overholdes:
  • U-verdi yttervegger: Kravet er 0,22
  • U-verdi tak: Kravet er 0,18
  • U-verdi gulv: Kravet er 0,18
  • U-verdi vinduer/dører: Kravet er 1,2 (1,6 TEK07/10)
  • Lekkasjetall: Kravet er 1,5 (3,0 i TEK07/10)

Eksempler

Liten kontorbygning med 4 kontorer og et møterom.

Middels stor enebolig med avtrekksvarmepumpe og solcellepanel.