Strømmen har vært rimelig i generasjoner. Den tiden er over. Prognosene tilsier at vi allerede i 2026 går mot et kraftunderskudd og at vi tvinges til å importere mer kraft. De fleste tror dette vil påvirke prisene på strøm ytterligere. For mange sameier og borettslag er det derfor mye å spare på energieffektivisering.
Stort sparepotensiale med energieffektivisering
I følge energirådgiver Knut Olav Knudsen er det et stort potensiale for å spare energi i sameier og borettslag.
– Vi må bare lære litt mer om hvordan vi skal gjøre det og hvor det lønner seg å starte. Hvilke tiltak som passer hvor, er det ikke en enkelt oppskrift for. Men en eller annen form for varmepumpe pleier å bli lønnsomt, forteller han.
Knut Olav har lang og bred teknisk erfaring med spesialkompetanse innen varme- og tappevannssystemer, varmepumper, bergvarme, etc. Som energirådgiver og energientreprenør har han gjennomført over 150 befaringer for styrer i boligselskap og holdt en rekke foredrag.
– Å skifte ut de gamle vinduene kan bidra mye på strømregningen. Solceller kan også være smart. Men det er en del ting som må være til stede for at det skal bli lønnsomt. Det beste er om sameiet eller borettslaget selv kan bruke strømmen som produseres – at styret ikke tvinges til å selge strømmen billig på markedet, forteller han.
Stort ansvar for styremedlemmene
I byene i Norge bor over 70 prosent i et sameie eller borettslag. Bare i Oslo har OBOS over 4 000 borettslag og en stor del av bygningsmassen er bygget før 1980. Det betyr at det er et stadig behov for oppgraderinger av både bygningsmassen og de tekniske anleggene. Slike investeringer er også noe mange boligeiere i sameier og borettslag merker på husleien.
– Men det trenger ikke være slik, påpeker Knut Olav og fortsetter, en omlegging til annen energikilde er både smart og veldig ofte selvfinansierende. Beboerne slipper økt husleie samtidig som verdien av leilighetene vil stige, sier han.
Knut Olav har selv vært styreleder i et borettslag med 355 leiligheter og blant annet hatt ansvaret for oppgradering av varmeanlegget. Han vet hvilket ansvar som ligger på styremedlemmer i sameier og borettslag. For tiden tilbyr han gratis befaring for bedrifter i Østfold.
– En ting er at det er mange lover og regler å sette seg inn i. Det kan de fleste lære seg. Noe annet er at det er store eiendomsmasser å forvalte, med betydelige summer som går til vedlikehold og oppgraderinger. Og de fleste som takker ja til et styreverv har verken spisskompetanse på bygningsfysikk, energibruk eller inneklima i bygg. Derfor trenger de rådgivning, mener Knut Olav.
Lønnsomme prosjekter
For å underbygge behovet for rådgivning i mange borettslag og sameier, trekker Knut Olav frem noen typiske eksempler. Felles for flere av dem er at de svært ofte er selvfinansierende. Det betyr at styrene kan investere i energireduserende tiltak uten at beboernes husleie øker.
LED-spotter i fellesarealet
Det første eksempelet er et sameie fra 2007 hvor bygningen består av tre etasjer. Her er det felles korridorer uten vinduer. Siden korridorene mangler naturlig dagslys er det installert 110 spotter med halogenpærer på 50 W hver i takene. Lyset står på døgnet rundt, noe som innebærer et årlig energiforbruk for belysningen alene på 48 213 kWh.
Å bytte til LED-pærer på 3,5 W, som vil være tilstrekkelig, faller forbruket til 3 375 kWh. Med en snittpris på strøm inklusiv nettleie og mva på 1,80 kr/kWh vil sameiet spare ca 80 000 kroner i året. Eller nesten 1,6 millioner på 20 år!
Oppgradering til bergvarme
Eksempel nr to handler om et borettslag fra 60-tallet. Her skjer oppvarmingen via radiatorer med en 225 kW el-kjel som kilde. I tillegg har borettslaget fem felles beredere på til sammen 53 kW. Til sammen utgjør dette et forbruk på 445 000 kWh i året. Med en gjennomsnittlig strømpris på 1,80 kr/kWh blir kostnaden for oppvarming og tappevann ca. 800 000 kroner i året. I tillegg kommer et effektledd på typisk 180 000 kroner i året.
I et år med høye strømpriser vil dette borettslaget bruke nesten 1 million kroner på oppvarming og varmtvann. I tillegg kommer lys og andre felles strømutgifter.
Om borettslaget ønsker å konvertere til bergvarme vil besparelsen bli omtrent 2/3. Dette utgjør ca. 667 000 kroner i året. Besparelsen alene vil kunne betjene et lån på i overkant av 9 millioner kroner med en rente på 4 prosent og en nedbetalingstid på 20 år. Et slikt prosjekt er ofte helt selvfinansierende. En hyggelig konsekvens er at beboernes husleie ikke trengs å øke.
Varmegjenvinning fra avtrekksventilasjon
Det siste eksemplet gjelder flere borettslag, typisk fra 1970 til 2000-tallet. På denne tiden var det vanlig å montere mekanisk avtrekk uten noen form for gjenvinning. Store mengder luft med temperaturer mellom 17 – 22 grader ble ført i rør ned i felles kjeller eller garasjeanlegg. Dette er energi som på enkelt vis kan brukes igjen ved hjelp av en varmepumpe.
Har borettslaget felles varmtvannsanlegg passer dette veldig godt sammen. Da kan avkastluften brukes til å varme opp garasjen for så å gjenbrukes til å varme opp varmtvannet gjennom en varmepumpe. Det betyr typisk en halvering av strømutgiftene til varmtvann samtidig som garasjen holder seg varm. Et slikt prosjekt er som regel også helt selvfinansierende.
