Bevisstgjøring alene kan spare deg tusener av kroner på strømregningen. Ved enkle grep og litt endret adferd kan energiforbruket reduseres med mellom 5 og 20 prosent, er mange enige om. Her viser vi deg hvordan. Og det beste av alt – det koster ingenting!
Å endre atferd er gratis
Har du lurt på hva du kan spare på å være mer bevisst energibruken din? Listen over enkle tiltak du kan gjøre er lang, men gjør du bare noen av tiltakene vil det lønne seg over tid. Det handler om gode rutiner og det å ha en viss forståelse av hva det koster å bruke strøm. Her ramser vi opp noen enkle tiltak du kan begynne med allerede i dag:
- Dusje raskere og ikke så ofte, unngå karbad
- Slå av lys og elektriske apparater når de ikke brukes
- Ikke la avtrekksviften på badet stå på hele tiden
- Bruke lokk når du koker vann eller helst vannkoker
- Kjøre vaske- og oppvaskmaskin først når de er helt fulle
Romoppvarming slår ut mest på strømregningen
Det viktigste tiltaket er imidlertid å senke innetemperaturen i boligen. Romoppvarming krever mye strøm, særlig i de kalde månedene. I dag er termostatstyring helt vanlig på de fleste ovner. Det gjør at du kan holde en jevn varme og ikke bruke mer energi enn nødvendig. Hvis du i tillegg lar rom du ikke bruker så ofte få lov til å være litt kaldere, kan du spare flere tusen kroner i året.
Sparepotensiale i en bolig med gjennomsnittlig energistandard
I følge Enova kan du redusere energibruken til romoppvarming med ca 5 prosent for hver grad innetemperaturen senkes. Romoppvarming er det som trekker mest strøm i en bolig og Enova viser med dette eksempelet hva redusert innetemperatur i fyringssesongen utgjør i besparelse:
Utgangspunktet er en bolig med gjennomsnittlig energistandard (se faktaboks under). Denne har et energiforbruk på 25 000 kWh per år. Av dette går 14 000 kWh årlig til romoppvarming. Senkes innetemperaturen med to grader i fyringssesongen (dvs. oktober til april, sånn cirka) vil dette tiltaket alene utgjøre en besparelse på rundt 1400 kWh per år. Med en strømpris på 2 kroner per kWh blir besparelsen 2 800 kroner.
I Norge har de fleste boliger en energistandard i klasse D eller lavere, ifølge statistikk fra Enova. Dette betyr at nesten 60 % av norske boliger har relativt lav energieffektivitet. Energimerking skjer på en skala fra A (best) til G (dårligst), hvor nyere boliger, spesielt de bygget etter 2010, typisk har en energiklasse rundt C. For eldre boliger, særlig de bygget mellom 1940 og 1970, er det ofte nødvendig med energieffektiviseringstiltak for å møte kommende EU-krav, som blant annet innebærer at alle bygninger skal være nullutslippsbygg innen 2050.
(Hentet fra ChatGPT 4, med referanse til DNB, Huseierne og SSB)
Ikke la det gå ut over komforten
Å være bevisst energibruken din betyr ikke at du skal sitte med strikkejakke og ullsokker i stuen eller dusje i kaldtvann. De fleste merker ikke forskjell på en til to grader, men vil se en stor besparelse på strømregningen. Det kan være verdt å teste ut hvordan det føles å senke temperaturen i stuen fra for eksempel 23 til 21 grader.
Energiportalen beregner flere tiltak samtidig
I Energiportalen kan du teste hva ulike tiltak i kombinasjon kan føre til av besparelse. Hvis du setter ned innetemperaturen i oppholdsrom og lar noen rom stå kalde, lukker dører mellom kalde og oppvarmede rom, og er bevisst dusjingen din, kan du regne ut hva du sparer i både kWh, kroner og CO2. Kan du dusje i litt kjøligere vann med sparedusjhode, blir regnestykket enda hyggeligere.
Regneeksempel – før bevisstgjøring
Vi har brukt Energiportalen til å finne ut hvor mye en vanlig bolig kan spare på enkle tiltak som ikke koster noe. Her er boligen vi har valgt:
- Vertikaldelt midtrekkehus på 160 kvm fra 1966 i Bærum kommune
- Kun elektrisk oppvarming som energikilde
- Gjennomsnittlig boligstandard
- Innetemperatur på 23 grader i alle rom
- 3 personer dusjer i 7 dager i uken i 5 minutter hver gang
- Blandet belysning og helt vanlige teknisk utstyr
Basert på en gjennomsnittlig strømpris på kr 1,50 er boligens energikostnad kr 43 857,-. Det gjenspeiler et årlig energiforbruk på 29 238 kWh. Energimerket er en rød D, som betyr at boligen har relativt lav energieffektivitet, noe de fleste boliger i Norge har.
Besparelse – etter bevisstgjøring og tiltak
I detaljene som vises i Energiportalen ser vi at det, ikke overraskende, er oppvarming som bruker mest elektrisitet. Hele 19 324 kWh, eller 66 prosent utgjør dette. På plass nummer to kommer tappevann med 15 prosent. Vi bestemmer oss for å teste ut hva besparelsen vil være med enkle tiltak:
- Innetemperatur senkes med 2 grader
- 80 % av rommene varmes opp
- 3 personer dusjer i 5 dager i uken i 3 minutter hver gang
Besparelse på 25 prosent
Eksempelet viser at bevisstgjøring og endret atferd kan redusere energiforbruket og strømregningen betydelig. I vårt tilfelle oppnådde vi en årlig besparelse på hele 25 prosent med enkle tiltak som heller ikke koster noe.
