Strengere krav fra bank og finans, mer bevisste leietakere og eiere med bærekraft høyt på agendaen gjør energibruk i næringsbygg til et forretningkritisk tema. Hos Borg Forvaltning møter man utviklingen med verktøy som Simien PRO, tett oppfølging av tekniske anlegg – og en helhetlig forståelse av både lønnsomhet og miljø.
Borg Forvaltning drifter og forvalter over én million kvadratmeter næringsbygg i Norge, med hovedkontor i Trondheim og avdelinger iblant annet Oslo og Kristiansund. Selskapet vokser i takt med økende etterspørsel etter bærekraftige og energieffektive løsninger i eiendomssektoren. Fra venstre Bjørge Sandberg-Kristoffersen og Stian Fjeld Mathisen.
Fra drift til datadrevet innsikt
— Vi jobber side om side med driftspersonell for å forstå byggenes tekniske anlegg og identifisere reelle forbedringsmuligheter. Hos oss handler energioptimalisering ikke bare om én enkel energiberegning. Det handler om å være tett på byggenes hverdag og se på totaliteten, sier Stian Fjeld Mathisen, energirådgiver i Borg.
Han viser til hvordan selskapet gjennom systematisk oppfølging av SD- og EOS-systemer overvåker hvordan eiendommene faktisk presterer. Ved å kombinere energidataen med faglig innsikt til drift bidrar Borg til justeringer og optimalisering av tekniske anlegg. Fokuset er på tiltak som gir effekt – og lønner seg.
— Vi ser ofte forbedringsmuligheter i eksisterende anlegg. I våre energikartlegginger simulerer vi konkrete tiltak med Simien PRO og beregner både energibesparelse og lønnsomhet. Det gir kundene et tydelig beslutningsgrunnlag, forklarer Mathisen.
— I praksis betyr det at vi ikke bare foreslår tiltak, men at vi sørger for at de gir gevinst. Ved å involvere de som kjenner byggene best, og benytte verktøyene som er tilgjengelig, skaper vi resultater som kan gi store langsiktige besparelser.
I våre energikartlegginger simulerer vi konkrete tiltak med Simien PRO og beregner både energibesparelse og lønnsomhet. Det gir kundene et tydelig beslutningsgrunnlag.
Finansnæringens nye krav driver markedet
Et tydelig gjennomgående tema i intervjuet er hvordan bank og finans er blitt en hoveddriver for omstilling i eiendomsmarkedet.
— Bankene stiller nå helt eksplisitte krav til eiere. Hvis byggene ikke har orden på energibruk og miljøprofil, blir det stadig vanskeligere å få finansiering, sier Bjørge Sandberg-Kristoffersen, leder for avdelingen Energi og miljø.
Han viser til hvordan dette også smitter videre i verdikjeden.
— Store selskaper må dokumentere bærekraft, og deres verdikjedepåvirkning på klimaendringer – og da må også deres underleverandører gjøre det samme. Dette kan gi dem bedre forutsetninger for konkurransedyktig vekst og gjøre dem mer robuste over tid. Det betyr at kravene i praksis gjelder mange flere enn de som direkte er omfattet av taksonomien.
Simien PRO og kompetansekrav
Borg har gått aktivt over til å bruke Simien PRO i sitt arbeid med energimerking og kartlegging. Overgangen fra Simien 6 har vært positiv, men krever noe høyere teknisk innsikt.
— Programvaren gir langt mer presise energiberegninger og detaljerte modeller, særlig i komplekse næringsbygg med mange soner, ulike tekniske anlegg og forskjellige bruksmønstre. Men mer avanserte verktøy stiller også høyere krav til kompetanse, sier Mathisen.
For å nyttegjøre seg ny funksjonalitet må man ha solid forståelse for byggets energisystemer, fordi du har flere valgmuligheter og parametere å ta stilling til. For eksempel vil systemer med varmepumper kreve større innsikt i både virkningsgrader, effekt og temperaturregimer. Ellers risikerer man unøyaktige energiberegninger. I Borg Forvaltning har de valgt å benytte seg av kursene som Simien holder, nettopp for å gjøre overgangen enklere og for å nyttegjøre seg av verktøyet på best mulig måte.
For å nyttegjøre seg ny funksjonalitet må man ha solid forståelse for byggets energisystemer, fordi du har flere valgmuligheter og parametere å ta stilling til.
Konkurransekraft og leietakerkrav
Endret eierskap, nye leietakerkrav og høyere strømpriser har også bidratt til et skifte. Både Sandberg-Kristoffersen og Mathisen peker på hvordan energieffektivitet er blitt et konkurransefortrinn.
— Leietakere spør etter dokumentasjon på energibruk. Eierne må levere. Det er ikke lenger bare “hyggelig” å ha kontroll – det er et salgsargument, sier Kristoffersen.
Enovas støtteordninger og virkelighetens kompleksitet
Borg Forvaltning har utløst titalls millioner i støtte gjennom Enovas ordninger. Samtidig opplever de at mange eiere – særlig mindre – ikke kjenner til mulighetene eller vegrer seg for kompleksiteten.
— Det er overkommelig å søke, men du må ha god kontroll på kravene som stilles. Du trenger konkrete mål for energireduksjon, grundige forhåndsberegninger og dokumentasjon som faktisk viser hvordan tiltakene gir effekt, sier Mathisen.
Kristoffersen legger til at de største barrierene ofte handler om økonomi, nedetid og mangel på langsiktige planer. Derfor blir energikartleggingen en viktig inngang.
— Det er der vi kan vise at tiltak faktisk nytter – og kanskje viktigst, at de lønner seg.
Digitalisering og teknisk kompleksitet
Automatisering, sensorer og styringssystemer blir stadig mer sentrale. Men ifølge Kristoffersen er utfordringen like mye å få ulike systemer til å fungere sammen.
— Vi møter et teknisk lappeteppe: Mange løsninger, mange leverandører, lite standardisering. Vår jobb er å få det til å fungere i praksis – både i dag og i fremtiden. Aktiv energioppfølging øker nytteverdien av bygningsautomatisering. Tekniske anlegg driftes mer effektivt med lavere energibruk og lengre levetid på installasjonene. Ansatte og leietakere vil også ta i bruk lokaler med et sunnere og mer produktivt miljø.
De understreker også at kunstig intelligens og datadrevne modeller vil endre hvordan bygg styres – og komme til å stille økte krav til både eiere og rådgivere.
Det blir for enkelt å bare snakke om kilowattimer. Vi må se på hele livsløpet, hele ressursregnskapet. Det er det EU-taksonomien forsøker å ta tak i.
Bærekraft krever helhetsperspektiv
Avslutningsvis reflekterer de over hvordan bærekraft handler om mer enn energibruk. Ressursbruk, CO₂-regnskap og sosial bærekraft må inn i bildet.
— Det blir for enkelt å bare snakke om kilowattimer. Vi må se på hele livsløpet, hele ressursregnskapet. Det er det EU-taksonomien forsøker å ta tak i, sier Kristoffersen.
Han peker også på hvordan det politiske landskapet – med nye krav og støtteordninger – skaper usikkerhet, men også nødvendige føringer.
— Skal vi få utvikling, må det være tydelig hvilke rammer vi opererer innenfor. Da blir bærekraft ikke bare et mål – men en forutsetning for verdiskaping.
