NB! Vi holder sommerstengt fra 15. juli til 1. august. Telefonen vil ikke bli besvart i denne perioden. Vi besvarer alle henvendelser fortløpende når vi er tilbake.

NB! Vi holder sommerstengt fra 15. juli til 1. august. Telefonen vil ikke bli besvart i denne perioden. Vi besvarer alle henvendelser fortløpende når vi er tilbake.

NB! Vi holder sommerstengt fra 15. juli til 1. august. Telefonen vil ikke bli besvart i denne perioden. Vi besvarer alle henvendelser fortløpende når vi er tilbake.

Dette rammeverket vil sette fart på energieffektiviseringen av norske boliger

Når er en norsk bolig energieffektiv nok til å kunne kalles grønn? Hvilket felles regelverk skal vi ha i Norge for å få fart på energieffektiviseringen av boligmassen? Og hva vil et felles rammeverk bety for norske boligeiere, banker og håndverkerne som skal rehabilitere byggene?

Grønne boliger og EU-taksonomien

Felles rammeverk for grønne boliger

Eiendomsverdi AS, som eies av de største bankene i Norge, har laget en rapport hvor de foreslår tre mulige veier for hvordan en bolig kan oppnå status som grønn. Og dermed også hvordan boligmassen i sin helhet kan bli mer energieffektiv. Denne har de kalt «Grønne boliger og EU-taksonomien» og er et konkret løsningsforslag og veldig godt dokumentert.

Nå vil de at den norske finansnæringen skal samle seg rundt denne, slik at vi får fortgang på energieffektiviseringen av boligmassen i Norge.

Produktssjef Håkon Røsand og markedssjef Audun H. Sjøli i Eiendomsverdi er to av flere som står bak rapporten.

Produktsjef Håkon Røsand (foto: Eiendomsverdi)
Markedssjef Audun H. Sjøli (foto: Eiendomsverdi)

– Vi har opplevd at det er stor interesse og veldig mange tanker, men ingen har inntil nå klart å samle tankene og sette sammen et helhetlig rammeverk. Verken myndigheter, banker eller bransjeorganisasjoner har gjort det. Det er på høy tid å få på plass et felles rammeverk, og vi håper at bransjen kan stille seg bak vårt rammeverk, sier Røsand.

I tillegg til rapporten med en ferdig løsning til rammeverk har Eiendomsverdi også tilrettelagt for at det systemteknisk skal la seg gjennomføre.

– Med vår løsning har finansbransjen mulighet til å gjøre beregninger på tiltak og få ut informasjon om hvilke boliger som er grønne i henhold til dette rammeverket, forteller Røsand.

Boligers energieffektivitet er for dårlig dokumentert i dag

Til nå har dokumentasjonen for boligers energieffektivitet kun vært basert på Energimerkesystemet til Enova.

I over 90 prosent av tilfellene har energimerkingen blitt gjennomført ved såkalt selvrapportering. Dvs. at boligeier selv har benyttet Enovas enkle løsning for å fremskaffe energimerket. Da henter systemet informasjon om boligen og antar konservative valg når informasjonen om bygget er mangelfull. Dette kan ha slått uheldig ut i mange tilfeller, spesielt ved eldre boliger hvor senere oppgraderinger ikke er blitt registrert.

En bolig må ha gyldig energiattest ved salg, utleie og når den bygges ny. I tillegg har en energiattest gyldighet i 10 år. Det har medført at hele 70 prosent av den norske boligmassen ikke har gyldig energiattest. Det er en utfordring når vi vet at boligmassen i årene som kommer må oppgraderes kraftig for å tilfredsstille nye miljøkrav. Samtidig er bankene en viktig premissgiver for å få det til siden boligeierne trenger gunstig finansiering for å kunne gjennomføre oppgraderingene.

Full åpenhet om metoden

I arbeidet med kriteriene har Eiendomsverdi vært helt åpne i hvordan de har satt opp rammeverket. De har tatt utgangspunkt i EUs taksonomi, som er et veletablert klassifiseringssystem, og tilpasset dette til norske forhold. Gjeldende norsk standard, NS 3031:2014 er lagt til grunn hvor energieffektiviteten beregnes til normert energibruk per kvadratmeter per år (kWh/m2 per år).

I rapporten har Eiendomsverdi foreslått og beskrevet tre muligheter for hvordan grønne boliger kan klassifiseres:

  1. Boligen bruker minimum 10 % mindre energi enn en nær-nullenergibygning (NZEB). (Gjelder boliger bygget etter 31. desember 2020)
  2. Boligen har energimerke A eller ligger innenfor topp 15 % av de mest energieffektive boligene. (Gjelder boliger bygget før 31. desember 2020)
  3. Boligen har gjennom rehabilitering redusert sin energibruk med minimum 30 %

Behov for flere datakilder

For å få dette til har Eiendomsverdi skjønt at det trengs flere datakilder. Som et supplement til energiattestene fra Enova benyttes en energiberegningsmodell fra Simien. Denne, sammen med berikende data fra egen eiendomsdatabase, vil gjøre det mulig å identifisere energieffektiviteten til alle landets boliger.

– En ting er at veldig mye av energimerkingen via Enova er selvmerking. En annen utfordring er at kun en tredjedel av boligene har et energimerke. Nå løser vi de to tredjedelene som ikke er merket. Dermed klarer vi å regne en benchmark på hele boligmassen i Norge. Det betyr at bankene kan tilby grønne boliglån over samme lest og dermed løfte energieffektiviteten i norske boliger, sier Sjøli.

I følge Sjøli vil bankene ha en sentral rolle i energieffektiviseringen av boligmassen i Norge. Det er fordi de finansierer boligene og tiltakene og dermed kan være med å sette fart på energieffektiviseringen. For, som han sier, dette vil koste en del, og da trenger man å ha på plass et felles rammeverk som muliggjør gunstige lån til kundene.

Ringvirkninger for boligeiere, banker og håndverkere

I følge Sjøli og Røsand vil et felles rammeverk gi store ringvirkninger for store deler av samfunnet. Ikke minst handler dette om å få fortgang på oppgraderingen av boligmassen.

– Vi må forholde oss til kravene som kommer fra EU. Bygningsenergidirektivet forteller oss at mye skal skje frem til 2030. Det er bare fem og et halvt år til det, minner Røsand oss på.

  1. Samarbeid, standardisering og felles retningslinjer vil sette fart på prosessen. Vi kommer raskere i gang med energieffektiviseringen av boligmassen i Norge.
  2. Bankene kan bruke rammeverket til å utstede grønne obligasjoner. Det betyr mer penger inn i grønne prosjekter, som finansiering av grønne boliger og energieffektive tiltak.
  3. Prisgunstig grønn boligfinansiering vil gjøre det enklere for boligeiere til å komme i gang med energitiltak i hjemmet.
  4. Rammeverket kan brukes som målestokk i bankenes bærekraftsarbeid, et grunnlag for rapporteringen opp mot EU regelverket.
  5. Teknologien og metodikken til å beregne tiltak og utstede energimerker er allerede tilgjengelig for finansbransjen. Nå kan bankrådgivere og eiendomsmeglere foreslå energitiltak og legge en plan i samtale med kunden.
  6. Håndverkere som skal utføre oppgraderingene vil få flere oppdrag. Ved å komme raskt i gang vil jobbene og ressursbruken fordeles over tid.
  7. Grønne boliger vil høyst sannsynligvis bli mer attraktive og øke i verdi. Det vil være gunstig for boligeiere som skal selge eller leie ut.
  8. Interessen for energirådgivning vil øke og flere yrkesgrupper, som takstingeniører og byggmestere vil utdanne seg videre. Det vil sette fart på verdiskapningen.
Del med andre
Facebook
LinkedIn
Email