På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sendt ut høringsnotat til ny byggteknisk forskrift. Simien har gått gjennom denne og finner den lite ambisiøs med tanke på fremtidens krav til redusert energibruk, skriver produktsjef Folke Pettersen i Simien i et innlegg.
Skal se på endringer i byggteknisk forskrift
I følge «Klimaplan for 2021-2030» skal regjeringen se på endringer i byggteknisk forskrift med et bredt miljøperspektiv. I tillegg har et Stortinget, gjennom det såkalte «Klimaforliket», sluttet seg til at energikravene i byggteknisk forskrift skal skjerpes til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Disse ambisjonene rimer dårlig med forslaget som er ute på høring med frist til 30. september 2021.
Ny foreskrift vil gjelde i ca. fem år
En ny forskrift vil normalt sett gjelde i ca fem år, og denne er ikke i nærheten av å oppfylle kravet til nesten nullenergi. Grunnen er at ny forskrift kun bygger på beregningspunktet netto energi. Og det er energibehovet «bygningskroppen» alene trenger for å tilfredsstille kravene til drift, uten hensyn til oppvarmingskilder. Men skal man innfri myndighetenes vedtatte mål, holder det ikke å kun forholde seg til netto energi.
Tiltak på bygningskroppen alene er altså ikke nok. I praksis er man avhengig av energieffektive oppvarmingskilder for å komme ned på nesten nullenergi.
Trenger flere tiltak for å motvirke det økende behovet for elektrisitet
Ny teknisk forskrift burde stimulere til valg av alle typer løsninger som bidrar til redusert energibruk. For å motvirke det stadig økende behovet for elektrisk energi trenger vi flere tiltak. Vi trenger insentiver til bruk av effektive oppvarmingskilder som for eksempel varmepumper og solcellepaneler, for å løse dette.
De manglende incentivene til å benytte energieffektive oppvarmingskilder medfører at vanlig elektrisk oppvarming med panelovner og varmekabler fortsatt vil være normen. Og varmtvannsbehov vil fortsatt dekkes av tradisjonelle elektriske varmtvannsberedere.
Kun bygg over 1000 kvm som har krav om vannbårne varmesystemer
Det er kun bygg over 1000 kvm som har krav om vannbårne varmesystemer. Det vil føre til at mange bygg med hensikt prosjekteres til under 1000 kvm. Slik at de på den måten kan unngå kravene til energifleksible varmesystemer, og heller velge billigere løsninger.
Utbyggerne vil sannsynligvis velge direkte elektrisk varme
Så lenge bygget i seg selv tilfredsstiller kravene i TEK17, vil de fleste utbyggerne sannsynligvis fortsette å velge direkte elektrisk oppvarming. Det er både enkelt og kostnadseffektivt.
Det er ikke vanskelig å finne alternative løsninger som reduserer energibruken til en tredjedel. Målet må være økt fleksibilitet, og ikke økte kostnader for utbygger. Da må forskriften legge til rette for det.
Dette innlegget ble første gang publisert i bygg.no 28.09.2021
