Energimerkeforskriften er under endring og den dynamiske spesifikasjonen SN-NSPEK 3031 er ønsket som ny norsk standard etter NS 3031.
Med SN-NSPEK 3031 blir samspillet mellom bygningskroppen og de tekniske systemene (oppvarming, kjøling og ventilasjon) mer hensyntatt enn tidligere. Men hva innebærer egentlig dette og hva er de største forskjellene?
Mer nøyaktige beregninger med nye bruksprofiler
I dagens spesifikasjon, NS3031:2014, blir det i stor grad benyttet konstante gjennomsnittsverdier for å beregne bygningers energibehov. I NSPEK 3031:2021 er dette byttet ut med bruksprofiler som varierer på timesbasis. Profilene er basert på nasjonale og internasjonale studier og gir et mer nøyaktig beregningsgrunnlag enn tidligere. Nøyaktigere beregninger betyr et sikrere beslutningsgrunnlag både i prosjekterings- og driftsfasen.
Mer detaljerte modeller enn i NS 3031
NS3031:2014 har en forenklet modell for bygningens energiforsyning. Levert energi beregnes ut fra årsmidlere systemvirkningsgrader. I NSPEK 3031:2021 er det fysiske modeller for mange ulike komponenter i energiforsyningen. Dette gjør det mulig å lage detaljerte modeller av bygningens energiforsyning.
Varmepumper
I den nye spesifikasjonen er varmepumper et stort kapittel, disse kan nå beskrives mer inngående. Siden ytelsen (COP) og avgitt varme beregnes dynamisk per time blir beregningene mer korrekte. Nøyaktigheten øker også fordi det er tatt høyde for at de ulike varmepumpetypene opptrer ulikt avhengig av klimatiske forhold. Spesifikasjonen har modeller for væske-vann, luft-vann, luft-luft, avtrekksvarmepumpe og kompaktaggregater.
Avgivelsestap
Det er lagt inn ulike modeller for hvordan varme eller kjøling avgis lokalt i bygget. Dermed får du beregnet et dynamisk avgivelsestap basert på data for varme- og kjølegivere.
Distribusjonstap
Det kan være store tap fra en energisentral til for eksempel en radiator. I NSPEK3031:2021 kan distribusjonssystemet beskrives relativt detaljert. Tapet i distribusjonssystemet beregnes dynamisk ut fra temperaturnivåer og effektbehov.
Akkumulering
Spesifikasjonen gjør det mulig å beskrive to akkumuleringsvolumer (høytemperatur- og lavtemperaturtank). Disse kan kobles sammen med ulike produksjonsenheter som solfangere, kjeler og varmepumper. Tankene kan kobles til distribusjonssystemer som igjen er koblet til avgivelsessystemer i soner (oppvarming, kjøling, ventilasjon og tappevann).
Termisk energiproduksjon
Termiske energiproduksjonsenheter legges inn i en liste etter prioritet. For eksempel kan du beskrive et system med solfanger, varmepumpe og en elkjel. Solfanger vil da ha 1. prioritet, varmepumpen 2. prioritet, mens elkjelen dekker det resterende effektbehovet.
Lokal el-produksjon
Her beskrives modeller for solceller, lokale vindturbiner og kogenereringsanlegg. Produksjonen sees i sammenheng med el-behovet i hvert tidssteg slik at man kan finne ut fordelingen mellom egenbruk og eksport.
Resultater
Med SN-NSPEK 3031:2021 får du resultater for de tre viktigste energinivåene; netto energibehov (beregningspunkt A), brutto energibehov (beregningspunkt B) og levert og eksportert energi (beregningspunkt C). I tillegg gis det resultater for distribusjons- og akkumuleringstap og varmetapstallet fordelt på ulike varmetapsposter.