Klimaendringene har økt fokuset på energieffektiviserende tiltak i norske byggeprosjekter. Interessen for nesten nullenergibygg og plusshus øker. Det finnes flere forbildeprosjekter allerede. Hvilken betydning har dette for samfunnet vårt fremover? Og hva skal til for at flere velger å bygge ambisiøst og ikke etter vanlig TEK-standard?
Dette er FutureBuilt-kriteriene
Kort forklart handler Futurebuilt om å ligge i forkant av utviklingen. Være beviset på at det går an å bygge boliger og næringsbygg med svært lavt klimagassutslipp. Kriteriene er satt på bakgrunn av analyser fra over 130 prosjekter i perioden 2009-2020, hvor både direkte og indirekte utslipp gjennom levetiden er tatt med. Utfra disse studiene er «beste praksis» definert. Her er ambisjonen å oppnå 50 prosent lavere utslipp enn det som tilsvarer Norges klimamål ihht. Parisavtalen.
Muligheter og utfordringer frem mot 2050
Stein Stoknes er faglig leder i innovasjonsprogrammet FutureBuilt og ansvarlig for bl.a. utarbeidelsen av FutureBuilt-kriteriene. Vi har stilt ham noen spørsmål for å få bedre innsikt i hvilke muligheter og utfordringer som står foran oss i tiden frem mot 2050.
Målet for FutureBuilt er å realisere 100 forbildeprosjekter, både byområder og enkeltbygg, som overoppfyller FNs bærekraftmål og Parismålene. Hvordan går det med ambisjonen?
– Vi er på god vei med totalt 67 prosjekter som vi har inngått avtale med. Dette er både kandidatprosjekter under utvikling, eller prosjekter med gjennomføringsavtaler som er under realisering eller allerede ferdigstilte.
Hvorfor er ikke FNs bærekraftmål og Parismålene god nok målestokk når nye byggeprosjekter skal realiseres?
– Den øverste kurven i figuren ovenfor viser hva hele bransjen må gjøre for å nå klimamålene. Alle bygge- og rehab-prosjekter må forholde seg til denne, dersom vi skal ta klimamålene på alvor. Det må myndighetene og bransjeorganisasjonene ta ansvar for, gjennom bl.a. politikkutforming, lovgivning og kompetansebygging.
Det FutureBuilt skal gjøre er å pushe grenser og drive innovasjon ved å realisere prosjekter som alltid har 50 % lavere utslipp og i praksis ligger 10 år foran bransjen forøvrig. Programmet er en innovasjonsarena for utbyggere og andre aktører i bransjen som ønsker å gå foran. Vi skal vise at det er mulig og inspirere andre til å følge etter.
FutureBuilt er et innovasjonsprogram og utstillingsvindu for de mest ambisiøse aktørene i byggenæringen. Hva kjennetegner disse aktørene, og hva skal til for å bli en slik?
– FutureBuilt-utbyggere er både kommuner, statlige- og private utbyggere med ambisjoner om å være ledende. Enten av politiske grunner eller fordi de ser et forretningsmessig potensial i å ligge i front. For mange handler det også om et genuint ønske om å bygge for fremtiden og ta vare på kloden vår.
Er det bare forbeholdt de største prosjektutviklerne eller entreprenørene å bygge nesten nullenergibygg, eller kan mindre selskaper også gjøre det?
– Alle kan bygge nesten nullenergibygg, selv om det jo krever rette kompetanse både hos prosjekterende og utførende. Og en utbygger som har lyst.
Et nesten nullenergibygg trenger heller ikke å koste mer. Men dersom du i tillegg skal bygge et fullverdig FutureBuilt-prosjekt i innovasjonsfronten med gjennomgående klimavennlige løsninger, så koster det jo litt ekstra innsats og gjerne litt mer penger. Et FutureBuilt-prosjekt koster typisk mellom 0 og 5 % mer enn et vanlig byggeprosjekt. Gjør man det smart, trenger det altså ikke koste mye mer. Men Futurebuilt er jo et innovasjonsprogram og innovasjon krever normalt mer planlegging og ekstra kostnader både til prosjektering og nødvendige investeringer. En del kan dekkes inn med støtte fra for eksempel Innovasjon Norge og Enova. I tillegg tilbyr FutureBuilt-kommunene reduserte saksbehandlingsgebyr og prioritert og dialogbasert saksbehandling. Dette kan bidra til å forenkle jobben og redusere tidsforbruk og kostnader. Men noe ekstra innsats kreves nok likevel.
I FutureBuilt har vi flere eksempler på mindre lokale entreprenører som leverer forbildeprosjekter. Det fungerer godt så lenge det er en større kommune eller utbygger på toppen som er villig til å stille krav og dele risiko.
Hva er de viktigste driverne for at en utbygger velger å bygge etter FutureBuilt-kriteriene?
– Omdømme betyr mer og mer. Det har stor verdi å være synlig og vise seg frem som en frontrunner. En viktig ting her er at flere utbyggere ser at det er den veien markedet går. De ønsker å være godt posisjonert for fremtiden i konkurransen med andre aktører. Det gjelder blant annet å bygge opp riktig kompetanse. Eksempelvis ser vi at arkitekter er tidlig inne i prosessene og opptatt av å bygge med kvalitet. Å ha tegnet et FutureBuilt-prosjekt er viktig for CVen – det er stor etterspørsel etter disse.
Også mange kommunale utbyggere er opptatt av synlighet. Selv om de ikke nødvendigvis må konkurrere for merkevaren sin, blir kommunen en mer interessant arbeidsplass ved å vise at de har ambisiøse mål. Det er mange unge nå som etterspør miljø- og klimarelaterte arbeidsoppgaver og da gjelder det å tiltrekke seg denne kompetansen.
FutureBuilt skal stimulere til nyskaping og endret praksis, og være en læringsarena og en åpen innovasjonsplattform for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere. Hva skal til for at flere av disse skal gå i den retningen?
– Vi merker en stor bevegelse i en mer bærekraftig retning nå, og rollene er snudd om. Man skulle trodd at myndighetene pusher bransjen, men i realiteten er det jo motsatt. Vi gjør det vi kan for å vise at det er mulig, både overfor myndigheter, politikere og kommuner. Og så håper vi rammebetingelsene kommer snart. Så langt må jeg si at de som forvalter TEK og forskriftskrav, er vel forsiktige. Hadde myndighetene kommet med en tydelig forventning om at forskriftskravene skal reflektere Paris-målene og vist til en plan for å nå det, ville veldig mye skjedd.
Er FutureBuilt-kriteriene mulig å oppnå innenfor ROT-markedet (Rehabilitering-, Ombygging- og Tilbyggsmarkedet)?
– Absolutt. ROT kommer godt ut på materialsiden av klimagassregnskapet hvis du transformerer et bygg. Å oppnå nesten nullenergi-kriteriene er litt vanskeligere. Ofte kommer det an på hva du får lov til å gjøre. Mange bygg er for eksempel verneverdige. Men vi har flere prosjekter som viser at det er mulig. Powerhouse Kjørbo er et rehabiliteringsprosjekt som ble plusshus.
I ROT-prosjekter er det viktig å ta vare på eksisterende bygg og bygningskonstruksjoner som har mye iboende karbon. Dette er grunn og fundament, bæring, dekke og tunge konstruksjoner. Mens fasaden, vinduer og tekniske system bør sannsynligvis oppgraderes. Vi merker en stor vilje til å tenke ombruk, transformasjon og bevaring ut fra et klimaperspektiv. Flere tenker seg om før de river, og sirkulære strategier er på full fart inn i næringen.
Har de høye energiprisene den siste tiden satt fart på prosjekteringstakten av FutureBuilt-prosjekter? Evt. hvorfor ikke?
– Så fort går det nok ikke. Det tar tid å utvikle et byggeprosjekt. Likevel, i løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig markedsendring og kompetanseutvikling knyttet til energieffektive bygg. Det gjør at vi nå kan både bygge og tilby, ikke bare passivhus, men også nesten nullenergi- og plusshus. Energiprisene viser nå med all tydelighet at dette har vært en nødvendig og smart utvikling.
Og ikke minst viser energikrisen at det fremdeles er nødvendig å holde fokus på energibruken i bygg. Og særlig da på eksisterende bygg hvor flere FutureBuilt-prosjekter nå viser at det kan hentes ut betydelige energibesparelser. Det gir selvfølgelig reduserte kostnader for brukerne. Men kanskje like viktig, det kan frigjøre energi til elektrifisering av andre sektorer som bidrag til den grønne omstillingen i samfunnet. Så energiprisene har nok økt fokuset på energi igjen, uten at det nødvendigvis har kommet flere Futurebuilt-prosjekter av den grunn.