Bankene skjerper nå kravene til energimerking. Næringsbygg som ikke kan dokumentere en tilfredsstillende energistandard risikerer strengere lånevilkår. Samtidig er det fortsatt uklart hvilke krav myndighetene vil innføre i årene fremover. I følge Anders Myrvang, leder kreditt næring i SpareBank 1 Hallingdal Valdres, er energieffektivisering av næringsbygg ikke lenger et valg, men en nødvendighet.
Manglende energiattest kan påvirke lånevilkår
I følge Myrvang skjerper nå bankene inn sine krav til energimerking, både for nye og eksisterende lån.
– Vi ser en tydelig utvikling der bedrifter uten gyldig energiattest kan få omvurdert sine lånevilkår. Tidligere har vi sett insentiver i form av billigere lån for energieffektive bygg, men nå kommer også konsekvensene av å ha dårlig energistandard tydeligere frem, sier Myrvang.
For bankene er både bedriftenes betjeningsevne og verdien av eiendommene viktige når næringsbyggene skal finansieres.
– Vi baserer utlån på både kontantstrømmen og verdien av eiendommen vi tar pant i. Det er avgjørende at disse eiendommene forblir attraktive og omsettelige i fremtiden. Vi vet også at det før eller siden vil komme strengere regler og reguleringer, noe som betyr at bedrifter må investere i energieffektivisering for å oppnå en tilfredsstillende energikarakter og lavere energiforbruk, sier Myrvang.
– Nå kommer også konsekvensene av å ha dårlig energistandard tydeligere frem.
Energimerking blir avgjørende for bankens rapportering
Bankene må også rapportere hvor «grønne» deres utlån er. Har en bank en stor andel energieffektive bygg i porteføljen, kan den få bedre kapitalvilkår enn en bank med mange bygg med dårlig energiytelse. Dette er en av grunnene til at finansnæringen nå blir en pådriver for energieffektivisering i næringseiendom.
– Bankene blir etter hvert pålagt å rapportere sine grønne balanser, og vi skal også følge en overgangsplan for å gjøre porteføljen vår grønnere. For å få til dette må vi kunne måle energiforbruket, og den eneste måten å gjøre det på er gjennom energimerking. Med et energimerke kan vi overvåke utviklingen både i energimerket og i energiforbruket til den enkelte bedrift, sier Myrvang.
For å sikre effektiv rapportering må bankene ha disse dataene tilgjengelig. I tillegg har bankene lenge belønnet grønne bygg, fordi energieffektive bygg gir lavere driftskostnader, bedre lønnsomhet og økt attraktivitet i markedet. Slike bygg blir enklere å omsette i fremtiden.
– Hvis vi ser 10–15 år tilbake, var energipriser ikke et like stort tema. Men nå ser vi hvor uforutsigbart markedet er, og det er vanskelig å si om nye energikilder vil senke prisene. Uansett, i overskuelig fremtid er energikostnadene høye og utgjør en betydelig utgift for bedrifter. En bedrift som bruker mindre energi, vil ha lavere kostnader og sannsynligvis høyere overskudd, sier Myrvang.
Vi hjelper deg å skaffe flere energimerker til eksisterende portefølje?
Manglende vilje til energimerking
Selv om energimerking har vært et lovkrav i over ti år, mangler fortsatt mange næringsbygg en gyldig energiattest.
– En energiattest kan koste mellom 20 000 og 50 000 kroner, avhengig av byggets størrelse og kompleksitet. Dette kan være en barriere for mange, sier Myrvang.
I SpareBank 1 Hallingdal Valdres har de sin egen næringsstiftelse. Den heter Kimen til Vekst og har som formål å hjelpe bedrifter med å kartlegge energiforbruk og sparepotensial. Slike initiativer kan gjøre det enklere for bedrifter å dokumentere sin energistandard og dermed få bedre finansieringsvilkår.
– Det vi faktisk snakker om, er nødvendigheten av å redusere energiforbruket.
Uklare krav skaper usikkerhet
– For at bedrifter skal kunne gjennomføre nødvendige investeringer til energieffektivisering, må de ha en tilstrekkelig økonomisk buffer, sier Myrvang.
Han peker på at regjeringen ennå ikke har kommet med tydelige føringer for hvilke krav som vil gjelde. Det skaper usikkerhet i markedet, noe som gjør at mange bedrifter venter med å gjøre investeringer.
– Nylig var det en TV-debatt hvor den avtroppende finansministeren uttalte seg på en måte som skapte forvirring. Han ga inntrykk av at staten skulle «se inn i veggene» på folks boliger, noe som ikke er poenget. Det vi faktisk snakker om, er nødvendigheten av å redusere energiforbruket.
Myrvang mener at regjeringen må kommunisere tydelig hvilke krav som vil gjelde fremover, slik at næringslivet kan forberede seg.
Fremtidige utfordringer
Myrvang peker på at manglende reguleringer gjør det vanskelig for bedrifter å vite hvilke investeringer som vil være nødvendige i fremtiden.
– Hvis et bygg med lav energikarakter ikke kan oppgraderes til et akseptabelt nivå innen en viss tidsfrist, kan det miste verdi – og i verste fall ende opp som en «stranded asset». Det vil si at bygget verken kan selges eller brukes uten omfattende tiltak.
I tillegg er strømnettutbygging en stor utfordring i Norge. Kapasiteten er for dårlig, noe som fører til høyere nettleie og økte kostnader for bedrifter.
– Bedrifter som tar grep nå, vil være bedre rustet for fremtiden, både økonomisk og regulatorisk.
Behov for at flere tar ansvar
– Vi har sett eksempler på at priser på energieffektiviseringstiltak øker når støtteordninger er involvert.
Flere bedrifter har faktisk spart penger ved å gjennomføre tiltak uten støtteordninger, fordi de har fått lavere priser i markedet. I stedet for å fokusere mye på støtteordninger som en løsning, mener han at det er mye viktigere at flere aktører tar ansvar på egenhånd, slik at vi får mest mulig ut av fellesskapets ressurser.
– Vi trenger å vekke dugnadsånden for å gjennomføre effektive tiltak som senker energiforbruket.
Energieffektivisering er ikke lenger et valg
Skiftet mot mer energieffektive bygg er uunngåelig, og bankene blir en stadig viktigere drivkraft i denne utviklingen. De skjerper kravene både fordi de selv blir regulert, og fordi de ønsker å redusere risiko i sine utlån.
For næringslivet betyr dette at energieffektivisering ikke lenger er et valg – det er en nødvendighet. Bedrifter som tar grep nå, vil være bedre rustet for fremtiden, både økonomisk og regulatorisk.
– Selvom tiltak kan være dyrt i dag må det sees på som en investering på lik linje med andre investeringer i en bedrift. Og som på sikt vil gi økt avkastning på bunnlinja, avslutter Anders Myrvang.
