Plusshus-bloggen ved Tor Helge Dokka – 2
I dette blogg-innlegget er det beskrevet hvordan den spesielle tomta og de strenge designforutsetningene ble løst av Snøhetta for å gi huset et relativt unikt design. Energibruken i uke 4 er også analysert.
Tomt og designforutsetninger
Etter å ha bodd ca. 16 år i huset vi bygget i 2003-2004 (Madsebakken i Kongsberg), diskuterte familien seg fram til at vi ville bygge nytt hus. Siden en del av barna hadde flyttet ut trengte vi mindre plass. Og vi ønsket også et hus som lå nærmere byen og helst på «kote» med sentrum slik at det er enkelt og gå og sykle til Kongsberg sentrum.
Viktige forutsetninger for design var at det skulle være et plusshus, ha lavt klimagassfotavtrykk, terrenginngrepet skulle være minimalt og det skulle ha moderne design. Etter å ha vurdert ganske mange steder og tomtemuligheter, falt vi ned på en ledig tomt på Gamlegrendåsen terrasse, som ligger nære sentrum. Tomta er meget bratt, noe som ga store designutfordringer men som til slutt også ga huset et ganske unikt design både innvendig og utvendig. Bildet under (figur 1) viser det første arbeidet på tomta, der vi flekket jordlaget av berget, som vi ønsket som et synlig «flaberg» under huset.
Design av huset
Jeg har i over 10 år jobbet med Snøhetta på en rekke ambisiøse prosjekter både i Norge og utlandet. For noen år siden tegnet Snøhetta v/ arkitekt Kristian Edwards hytte for oss ved Breivann i Vestfold, som vi ferdigstilte i 2018. Det var derfor nærliggende å engasjere Snøhetta som arkitekt på det nye huset. Anne Cecilie Haug har vært hovedarkitekten, men også Rune Veslegard og Heidi Pettersvold har vært sentrale i design av huset.
Med de relativt stramme forutsetningene med neglisjerbart terrenginngrep og minimal bruk av betong- og murkonstruksjoner, sammen med Snøhettas design-kreativitet, ble resultatet både spesielt og unikt. Kun 13 av husets 190 m2 gulvareal står på grunnen. Resten av bygget bæres av et limtre drager-/søyle system. Søylepunkter er boret ned i fjell, slik at det er brukt minimalt med betong for å få kreftene ned i fjellet. Det ble brukt veldig mye tid og ressurser på design og dimensjonering av bæresystemet. Dette blir nærmere beskrevet i blogg-post 4.
Første etasje er diamantformet og inneholder 3 soverom, kontor, et oppholdsrom, bad og kombinert vaskerom og teknisk rom. Første etasjen har egen inngang fra nord under carporten, og som har fått det fine navnet «innsikten». Andre etasje (hovedetasjen) er formet som et langstrakt volum som delvis ligger ovenpå første etasje, men krager langt utover mot syd og avsluttes med en glassfasade. Andre etasje inneholder entre, kombinert stue og kjøkken, hovedsoverom, bad og dusj/WC. Mot nord er det en hems som brukes som kontor og gjesterom. Takkonstruksjoner bæres av limtrerammer som også er et synlig design-elementet i interiøret. Hovedetasjen har utgang mot en stor vestvendt takterrasse.
Energibruk uke 4
Figur 4 og 5 under viser energibruken for uke 4. Formålsdelt energibruk (figur 4) viser at energibruk til varmepumpe er hele 40 % under simulert selv om utetemperaturen er normal (se under), mens el-spesifikt forbruk (lys, utstyr og vifter) og el-billading er tilnærmet likt det som forutsatt i simuleringene. Det er fortsatt tykt snødekke på taket og dermed ingen solproduksjon og derfor heller ingen eksport eller egenbruk av solstrøm. Totalt elektrisitetsforbruk er 22 % lavere enn simulert, og for huset (uten el-billading) er el-forbruket 27 % lavere enn simulert. Uke 4 var en normalt kald uke med – 4,5 °C i gjennomsnitt. Normaltemperaturen i januar for den nye normalperioden (1991-2020) er på -4,1 °C for Kongsberg mens det i SIMIEN-modellen er brukt -7,0 °C (normalperiode 1961-1990). Energibruken er altså lavere enn forventet (simulert) på tross av at uke 4 var normalt kald.
Neste uke vil jeg skrive noe mer om passivt design av huset, og analysere energibruk i uke 5.