Superstructure

Plusshus-bloggen ved Tor Helge Dokka – 4

Superstructure er et fint engelsk utrykk som brukes mye i livssyklus-analyser (LCA), og som tilnærmet kan oversettes som bæresystemet til bygget. Bæresystemet i bygget vårt, beskrevet i dette innlegget, er et relativt intrikat system av limtre- og massivtre som sammen «holder» huset oppe.

Unnarennet i hoppbakken

Jeg har vokst opp ca. 500-600 meter fra der vi nå har bygget vårt nye hus. I dette området var vi ofte mye og hoppet på ski i barndommen. Det naturlige fjellet under huset som stedvis er over 45 grader, kan mer se ut som unnarennet i en hoppbakke enn en tomt for et småhus.

Når vi skulle få kreftene ned i det skrå fjellet (se figur 1), fikk vi Kaugerud brønnboring til å bore 50-60 cm ned i fjellet hvor vi støpte ned søyleføtter. Kaugerud har også boret energibrønn og skråboret vann- og avløpstunnel slik at vi kunne ha synlig flaberg under huset. På denne måten «klora» vi bæresystemet for første etasjen ned i det bratte fjellet uten å sprenge vekk fjell.        

Figur 1: Limtresøyle-dragersystem som bærer 1 etasjen.

Bæring av hovedetasjen

Det ble jobbet lenge og mye med å finne et fornuftig bæresystem for hovedetasjen i bygget. Løsningen vi kom frem til var to store hoved-dragere som bæres av seks kraftige søyler. To er vertikale søyler og fire er skråsøyler, som alle samles i to søylepunkter som er forankret ned i fjellet, se figur 2.

I bakkant mot nord ligger hovedetasjen an på første etasjen. Ovenpå de kraftige dragerne er det et 80 mm massivtredekke som gir en plattform for resten av hovedetasjen, men som sammen med de skråstilte søylene er med å gir bygget tilstrekkelig vindstabilitet. Massivtreplaten under hovedetasjen er synlig fra nedsiden av huset og blir husets «femte» fasade.    

Figur 2: Splitkons produksjonsmodell av bæresystemet i huset.

Synlig takkonstruksjon

I motsetning til vanlige småhus, der mye av de bærende elementene er usynlige og bygget inn i konstruksjonene, ønsket Snøhetta å ha et eksponert bæresystem for tak og veggkonstruksjonene. Resultatet var et limtrerammesystem, som er et viktig innvendig arkitektonisk element. Limtrerammene består av to «sperrer», to søyler og en gulvbjelke. Det er bare gulvbjelken som er bygget inn i gulvkonstruksjonen, de fire andre elementene er synlige innvendig.

De fem elementene i en limtreramme ble fraktet hver for seg fra Modum (Splitkon) til Kongsberg og satt sammen på nabotomten (Se figur 3). I sammenføyningene (gjæringen) mellom de ulike limtrelementene var det momentstive stålplater som forbindes med runde ståldybler. Mellom limtrerammene mot nord ble det lagt inn et massivtregulv som danner en ganske stor hems i byggets «tredje» etasje. Dette massivtredekket er synlig både som gulv på hems og himling i soverom og bad.

Figur 3: Montering av limtrerammer i sommervarmen. Ståldybler slås inn og forbinder limtre og stålplate.

Team

Det er nok relativt uvanlig å bruke så mye tid og ressurser på et bæresystem i en enebolig, men gitt tomt og design på bygget var det nødvendig her. Med i design og utforming av bæresystem var Kongsberg Prosjektservice som ansvarlig for statikk (RiB), men også Snøhetta som premissgiver og Splitkon som limtre- og massivtreleverandør var viktig for å lande den endelige løsningen. Byggmester Jonas Lassen og Oddvar Hansen (Oddvar Hansen Kran og Transport) var helt avgjørende for at det kompliserte bæresystemet kom trygt på plass.

Figur 4: Limtrerammer og massivtredekke for hems nesten ferdigmontert.

Energibruk uke 6

Figur 5 og 6 under viser energibruken for uke 6. Som vist i figur 5 er energibruk til varmepumpe hele 43 % under simulert energibruk, som dels kan forklares med at uke 6 var en del varmere enn normert (se under). El-spesifikt forbruk (lys, utstyr og vifter) er eksakt likt simulert, mens el-billading er lavere enn forutsatt i simuleringene.

Selv om en del snø har smeltet på taket er solcellene fortsatt stort sett dekket av snø, og det er derfor fortsatt ingen solproduksjon. I simuleringene er det forutsatt null produksjon fram til 15 februar, så det blir interessant om det fra neste uke blir noe solproduksjon.

Totalt elektrisitetsforbruk er 25 % lavere enn simulert, og for huset (uten el-billading) er el-forbruket 24 % lavere enn simulert. Uke 6 var mildere enn normalt med – 0,7 °C i gjennomsnitt, som er høyere enn normalen på -3,9 °C (1991-2020). I SIMIEN-modellen er det brukt -5,8 °C (normalperiode 1961-1990).

Figur 5: Formålsdelt energi, fordelt på elektrisitet brukt til varmepumpa, el-spesifikt forbruk til lys, utstyr og vifter, samt el-billading. Blått er målt ytelse mens grønt er simulert ytelse.
Figur 6: Overordnet energiflyt for bygget med produsert solstrøm, kjøpt energi, solgt energi, egenbruk solstrøm og netto levert energi. Blått er målt ytelse mens grønt er simulert ytelse.

Neste uke vil jeg skrive om solcellesystemet til huset, og analysere energibruk i uke 7.         

Til bloggpost 3 og energibruk for uke 5