Dette er etterfølgeren til NS 3031 om bygningers energiytelse.

Mange kjenner godt til spesifikasjonen NS 3031, som ligger til grunn for evaluering mot blant annet TEK17 og Energimerkeordningen. Med SN-NSPEK 3031 tilgjengelig kan du nå ta mer hensyn til samspillet mellom bygningskroppen og de tekniske systemene (oppvarming, kjøling og ventilasjon) enn tidligere. Hva innebærer egentlig dette og hva er de største forskjellene?

Mer nøyaktige beregninger med nye bruksprofiler

I NS 3031 fra 2014 blir det i stor grad benyttet konstante gjennomsnittsverdier for å beregne bygningers energibehov. I NSPEK 3031:2021 er dette byttet ut med bruksprofiler som varierer på timesbasis. Profilene er basert på nasjonale og internasjonale studier og gir et mer nøyaktig beregningsgrunnlag enn tidligere. Nøyaktigere beregninger betyr et sikrere beslutningsgrunnlag både i prosjekterings- og driftsfasen.

Illustrasjon som viser hvordan energibehovet til ulike bygningsprofiler varierer på timesbasis i motsetning til konstante gjennomsnittsverdier i NS 3031.
De nye dynamiske bruksprofilene er basert på omfattende empiriske studier i Norge og utlandet. Både bruk av lys, utstyr, tappevann og hvordan vi mennesker bruker byggene har dannet grunnlaget for de nye profilene.

Mer detaljerte modeller enn i NS 3031

NS 3031 har en forenklet modell for bygningens energiforsyning. Levert energi beregnes ut fra årsmidlere systemvirkningsgrader. I NSPEK 3031 er det fysiske modeller for mange ulike komponenter i energiforsyningen. Dette gjør det mulig å lage detaljerte modeller av bygningens energiforsyning.

Illustrasjon som viser hvordan netto-, brutto- og levert og eksponert energi fungerer sammen i et bygg.
Med NSPEK 3031:2021 kan både brutto energibehov, samt levert og eksportert energi beregnes. Metoden kan også utvides til å analysere områder med flere bygg og felles energiforsyning.

Varmepumper

I den nye spesifikasjonen er varmepumper et stort kapittel, disse kan nå beskrives mer inngående. Siden ytelsen (COP) og avgitt varme beregnes dynamisk per time blir beregningene mer korrekte. Nøyaktigheten øker også fordi det er tatt høyde for at de ulike varmepumpetypene opptrer ulikt avhengig av klimatiske forhold. Spesifikasjonen har modeller for væske-vann, luft-vann, luft-luft, avtrekksvarmepumpe og kompaktaggregater.

Avgivelsestap

Det er lagt inn ulike modeller for hvordan varme eller kjøling avgis lokalt i bygget. Dermed får du beregnet et dynamisk avgivelsestap basert på data for varme- og kjølegivere.

Distribusjonstap

Det kan være store tap fra en energisentral til for eksempel en radiator. I NSPEK3031:2021 kan distribusjonssystemet beskrives relativt detaljert. Tapet i distribusjonssystemet beregnes dynamisk ut fra temperaturnivåer og effektbehov.

Akkumulering

Spesifikasjonen gjør det mulig å beskrive to akkumuleringsvolumer (høytemperatur- og lavtemperaturtank). Disse kan kobles sammen med ulike produksjonsenheter som solfangere, kjeler og varmepumper. Tankene kan kobles til distribusjonssystemer som igjen er koblet til avgivelsessystemer i soner (oppvarming, kjøling, ventilasjon og tappevann).

Termisk energiproduksjon

Termiske energiproduksjonsenheter legges inn i en liste etter prioritet. For eksempel kan du beskrive et system med solfanger, varmepumpe og en elkjel. Solfanger vil da ha 1. prioritet, varmepumpen 2. prioritet, mens elkjelen dekker det resterende effektbehovet. 

Lokal el-produksjon

Her beskrives modeller for solceller, lokale vindturbiner og kogenereringsanlegg. Produksjonen sees i sammenheng med el-behovet i hvert tidssteg slik at man kan finne ut fordelingen mellom egenbruk og eksport.

Resultater

Med SN-NSPEK 3031:2021 får du resultater for de tre viktigste energinivåene; netto energibehov (beregningspunkt A), brutto energibehov (beregningspunkt B) og levert og eksportert energi (beregningspunkt C). I tillegg gis det resultater for distribusjons- og akkumuleringstap og varmetapstallet fordelt på ulike varmetapsposter.