Dette innlegget ble første gang publisert i bygg.no 09.05.2022
Effektstyring vil være et viktig tiltak for en bedre utnyttelse av kraften som produseres, skriver utviklingssjef Kjell A. Dokka i Simien i dette innlegget. Kombinasjonen av elektrifisering av samfunnet og endring i måten vi produserer elektrisk energi på, fører med seg mange endringer. En av disse er at el-prisen blir mer variabel over korte tidsperioder. I tillegg blir det også i disse dager innført nettleie basert på maksimal el-effekt siste måned. De totale energikostnadene blir derfor veldig avhengig av effektvariasjoner over døgnet, og ikke bare akkumulert energibruk over året.
Beregninger i prosjekteringsfasen
I byggeprosjekter stilles det stadig strengere krav til energibruk og klimautslipp ved drift av bygget. Dette dokumenteres ved å gjøre energiberegninger i prosjekteringsfasen. Forutsetningen for disse beregningene har i stor grad vært basert på faste (normerte) gjennomsnittsverdier hentet fra statistiske data for ulike bygningskategorier. Disse beregningene gir et svært dårlig grunnlag for å anslå maksimalt effektbehov og effektvariasjoner over døgnet.
Dynamiske modeller
For å kunne gi gode estimater på effektvariasjoner over døgnet må modellene som brukes i beregningene gjøres mer dynamiske. En åpenbar ting som må gjøres er å bytte ut gjennomsnittsverdier med døgnbaserte bruksmønstre for poster som lys, utstyr, personbelastning og varmtvannsforbruk. Gode lokale klimadata er også en viktig del av beregningen. Mer detaljert beskrivelse av energiforsyningsløsningen er særlig viktig for å kunne estimere på maksimalt effektbehov.
Norsk Standard har adressert noen av disse problemene i NSPEK3031:2021. Det er også en ny teknisk spesifikasjon (TS3032:2022) på trappene. Denne vil ta for seg dimensjonerende beregninger og vil dermed beskrive metoder for beregning av maksimalt effektbehov. Her vil det også være oppdaterte dimensjonerende klimadata for alle norske kommuner.
Optimalisering i driftsfasen
Tradisjonelt har det vært lite bruk av modellene som blir laget i prosjekteringsfasen etter at bygningen er satt i drift. Enkelte land (som f.eks. Sverige) har satt krav til at målt energibruk skal være mer eller mindre i samsvar med prosjektert energibruk. Med beregningsmetodikken som brukes i Norge i dag vil det være problematisk å få til en lignende vurdering av prosjektert energibruk opp mot målt energibruk. Med mer dynamiske modeller vil dette være mulig.
Automatikk og sanntidsberegninger
Med detaljerte dynamiske modeller åpner det seg også muligheter for å lage digitale tvillinger. Resultater fra modellen kan da sammenlignes med måleverdier i sanntid. Man kan justere modellen så den sammenfaller bedre med virkelig bruk av bygningen. Etter hvert vil man få en finjustert modell av bygningen som i første omgang kan brukes som beslutningsstøtte for driftspersonell. Man kan også tenke seg automatiske systemer som bruker modellen for å senke maksimalt effektbehov og også ta hensyn til spotprisen over døgnet. Med dagens prisbilde og tariffer vil dette kunne senke energikostnadene betydelig
Stor samfunnsgevinst med effektstyring
Med stadig mer tilfeldig kraft i markedet vil effektstyring være et viktig tiltak for en bedre utnyttelse av kraften som produseres. Effektstyring vil også gjøre at man kan unngå ytterligere utbygging av strømnettet.
