Mange har fått med seg at det lønner seg å dusje, vaske klær og lade elbilen på forskjellige tider av døgnet. Bruker vi mye strøm når alle andre gjør det også, blir regningen høyere enn nødvendig. Dette gjelder på bedriftsmarkedet også. Klarer bedriften å få ned effekttoppene og utnytte kapasiteten i strømnettet bedre, sparer den både penger og miljø.
Energiberegning i prosjekteringsfasen
I både offentlige og private byggeprosjekter stilles det krav til stadig mindre energibruk og lavt klimautslipp. Til dette bruker rådgivende ingeniører, arkitekter og andre energiberegningsprogrammer til å simulere dette. Simien er et slikt program. Til nå er disse programmene stort sett vært brukt i prosjekteringsfasen. Når tegningene er klare og alle forskrifter og kriterier fulgt, er det opp til entreprenører eller byggmesteren å utføre jobben.
Simien gir da et teoretisk grunnlag for hvordan bygget kan være i driftsfasen. Utfordringen er at kartet ikke alltid stemmer med terrenget. Det er ingen garanti at bygget lever etter beregningene som ble gjort i prosjekteringsfasen. Forskjellige valg underveis i byggeprosessen kan ha endret byggets egenskaper. I tillegg vil det alltid være store variasjoner i hvordan bygninger brukes. Dette vil selvsagt påvirke energibruken over året og ikke minst maksimal effektbruk.
Energioptimalisering i driftsfasen
Nå er det mulig å følge opp byggene på en mer effektiv måte enn tidligere. Ved hjelp av dynamiske bygningsprofiler får vi nøyaktigere beregninger gjennom døgnet og et sikrere beslutningsgrunnlag med tanke på energioptimalisering, også i driftsfasen. Ved å bruke empiriske undersøkelser fra inn- og utland har det vært mulig å tilpasse disse profilene slik at de etterligner virkelig bruk. For energibruken i en barnehage, boligblokk, idrettshall, eller et sykehjem er aldri helt lik, og da vil også resultatene avvike.
Automatikk og sanntidsberegninger
Enda bedre blir dette når automatikk og virkelige beregninger i sanntid blir integrert i energiberegningsprogrammer. På denne måten vil byggeier unngå tap av informasjon fra ferdig bygg og inn i driftsfasen. Ved å skape en digital tvilling av bygget basert på virkelige data, vil det bli mulig å forutse når bygget vil bruke mye strøm. Dermed kan man gjøre kostnadsreduserende tiltak, som for eksempel å forsinke energibruken.
Mye å spare på å få ned effekttoppene
I perioder er strømnettet så overbelastet at energikostnadene blir skyhøye. Dette er ikke bare et problem for private husholdninger. Også næringslivet merker effekttoppene kraftig på bunnlinjen. Særlig større næringsbygg med effekttariff har mye å spare på å drive mer effektøkonomisk. Det er fordi de må betale tariff avhengig av hvor høyt strømforbruket er på sitt høyeste gjennom en fastsatt periode. Og denne tariffen kommer i tillegg til selve strømmen som brukes.
Stor samfunnsgevinst med effektøkonomisering
I en tid med mer elektrifisering og økende strømbehov vil det å dempe effekttoppene ha stor samfunnsnyttig verdi. Mangelen på strøm og nordmenns behov for høy komfort er noe av årsaken til de høye prisene vi ser nå. Når behovet er størst blir strømnettet så hardt belastet at det er på bristepunktet til å kollapse, hvis vi setter det litt på spissen. Samtidig er det stor uenighet i landet vårt om hvor mye vi skal gripe inn i naturen med å bygge høye vindmøller, enten de står på land eller finnes ute i havet.
Å begrense effekttoppene ved å drifte byggene mer effektøkonomisk har derfor en større betydning enn bare å se på egne kostnader til nettleie og offentlige avgifter. Blir vi som samfunn flinkere til å styre effektbruken vil det også være en gevinst for klimaet og kloden vår. Fordi god effektøkonomisering bidrar til å frigjøre og fordele energien bedre, og dermed sparer vi uønsket klimagassutslipp.
