I en tid hvor byggebransjen opplever nedgang i antall nye prosjekter blir rehabilitering av eksisterende bygg enda viktigere. Nye vedtatte EU-regler og vedvarende høye strømpriser vil føre til økt etterspørsel etter energieffektiviserende tiltak. Da gjelder det å finne de riktige tiltakene som senker de årlige energikostnadene.
Nå er Bygningenergidirektivet vedtatt
Det reviderte bygningsenergidirektivet som nylig ble vedtatt i EU (12. april 2024) innebærer en betydelig reduksjon av primærenergibruk i boliger frem mot 2030. Minst halvparten av reduksjonen skal skje i bygningene med lav energiytelse i dag. Også for næringsbygg må det gjøres betydelige oppgraderinger. Og det er de minst energieffektive byggene som må tas først. Siden målet er at alle bygninger i 2050 skal være nullutslippsbygg, betyr dette en stor satsning på energieffektivisering – også i Norge.
Dette er detaljene i EUs bygningsenergidirektiv
- Private boliger skal i snitt redusere energibruken med 16 % innen 2030 og 20-22 % innen 2035. Dette gjelder også leilighetsbygg.
- Minst 55 % av reduksjonen skal oppnås gjennom renovering av de eldste og dårligste bygningene.
- Innen næringssegmentet skal de 16 % dårligst presterende bygningene renoveres innen 2030 og 26 % innen 2033.
- Alle nye bygg skal i 2030 være netto nullutslippsbygg. For ny offentlige bygg gjelder dette fra 2028. Bruk av solenergi vil bli den nye normen.
- Fra 2050 skal alle bygg være netto nullutslippsbygg.
- Fritidsboliger og eldre og verneverdige bygg gis unntak.
- I 2040 skal bruk av fossilt brensel til oppvarming være utfaset i EU, men dette er vi ferdig med i Norge.
Bli byggeierens beste venn ved rehabilitering
Med dette bakteppet vil mange byggeiere lure på hva som er de smarteste tiltakene når bygget skal rehabiliteres. Her kan byggmestre, takstingeniører og andre med byggfaglig erfaring bidra. Med påfyll av energifaglig kompetanse og de riktige verktøyene kan disse fagekspertene bli byggeierens beste venn i rehabiliteringsprosjekter.
I mange tilfeller kan tiltakene kvalifisere til investeringsstøtte fra Enova i tillegg.
Teste kombinasjoner av tiltak
Listen over enkelttiltak nedenfor viser at det er mange ting som er mulig å gjøre. Spørsmålet er hva som vil lønne seg over tid. Vil det for eksempel lønne seg å etterisolere vegger og tak, eller investere i varmepumpe og solceller?
Gjør man tiltak på bygningskroppen vil behovet for oppvarming bli mindre. Da vil oppgradering av oppvarmingsanlegget bli mindre lønnsomt, enn det ville vært som enkelttiltak.
Simien gjør det mulig å teste ut mange kombinasjoner av tiltak. Resultatene viser både årlig energibesparelse, årlig senkning i energikostnader og lønnsomheten i valgte tiltak. Dermed er det mulig å velge den optimale kombinasjonen av tiltak ut fra den aktuelle bygningen og målsetningen til byggeier.
Hvilke tiltak kan du gjøre?
Det er nyttig å vite hvilke kilder som påvirker energibruken i bygg. Vi deler derfor de ulike tiltakene inn i forskjellige kategorier.
Bygningskroppen
Tiltak her består i å senke varmetapet i bygningen. Etterisolering, utskifting av vinduer og tiltak for tetting er de mest vanlige. Disse kalles ofte passive tiltak. Det er relativt enkelt å legge inn data for disse tiltakene i Simien.
Tekniske systemer
Her gjelder tiltak for å effektivisere oppvarming, kjøling og ventilasjon. Det kan være både utskifting av komponenter og effektivisering av driften. Beskrivelse av disse tiltakene krever god systemforståelse.
Internlaster
Dette er varme som tilføres bygget innenfra. Slike interne varmekilder kan være lys, datamaskiner, hvite- og brunevarer og annet elektronisk utstyr. Varme som tilføres fra personer som oppholder seg i bygget, regnes også med her. Det mest vanlige tiltaket er mer energieffektivt lys og utstyr, men det kan også være automatisk styring av internlastene.
Inneklimatiltak
Målsetningen for tiltak kan også være å bedre inneklimaet i bygningen. Typiske tiltak vil være endring i ventilasjonsanlegget og solskjerming. Som oftest blander man ikke disse tiltakene inn i en energianalyse.