7. februar 2024 ble energieffektivisering i nye og eksisterende bygg satt agendaen da Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) samlet til frokostseminar i Arkitektenes hus. Men hvordan få det til? Tverrfaglig samarbeid, mer støtte fra det offentlige og systematisk oppfølging av bygg var tre svar på dette som foredragsholderne kunne enes om.
Energieffektivisering og veien mot et nytt arkitektonisk formspråk
Kai Reaver, fagsjef i NAL (Norske Arkitekters Landsforbund), innledet med en historisk reise tilbake til romertiden. Han trakk paralleller mellom romernes innovative gulvvarmesystemer og dagens utfordringer og muligheter innen arkitektur og energieffektivisering. I sitt innlegg understreket han viktigheten av å tenke langsiktig og samarbeide med andre fageksperter.
La oss utløse et enormt potensial! Energieffektivisering i bolig og bygg – hva må gjøres?
Dette var tittelen på Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL (Norske Boligbyggelags Landsforbund) sin presentasjon. Han argumenterte for at de aller mest klimavennlige bygg i dag allerede er bygget fordi det alltid vil gi mer klimagassutslipp å rive og bygge opp igjen. Han pekte på eksempelet Tveitablokken, hvor man gjennom energieffektivisering har klart å tilføre 55 prosent mer energi, ved å både spare energi og produsere egen.
I sitt innlegg poengterte han at strøm er en mangelvare. Og at det er enklere å sikre en positiv kraftbalanse med energieffektivisering. Det tar kortere tid på å redusere energi gjennom Enøk-tiltak, enn på noe annet vis, fortalte han. Han mente også at mer opplæring, økonomisk støtte og enklere regulatoriske regler må til for å motivere til energieffektivisering. Til slutt ga han kudos til regjeringens program for investeringsstøtte til borettslag. I første runde ble det utbetalt 150 millioner kroner til 35 boligselskap.
Energieffektive boliger og næringsbygg. Hvordan løse fremtidens energiknapphet?
Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Norge AS, delte innsikt fra Zen-rapporten, han selv har vært med på å skrive, om energisparepotensialet i bygg frem mot 2030 og 2050. På scenen fortalte han at vi frem mot 2050 vil komme til å øke energibruken betraktelig. Det er fordi bygningsmassen vokser og at bedringen i energinivå ikke fullt ut klarer å kompensere for denne økningen. Ifølge Dokka bør vi egentlig ha litt panikk, fordi det ikke vil være nok tilgjengelig kraft til 2035. Hå påpekte at det må komme mer innskjerpende nybyggkrav, men at mye også kan gjøre i eksisterende bygg.
Til dette presenterte han fire tiltakspakker i eksisterende bygg, avhengig av ulike nivåer for energioppgradering. Med ca 15 års tilbakebetalingstid på småhus uten støtte og ca 10 år med støtte illustrerer her behovet for offentlig støtte. For lang tilbakebetalingstid hemmer energieffektiviteten blant boligeiere, var ett av hans mange poenger. Mot slutten viste han til flere vellykkede Powerhouse eksempler, hvor less is more-prinsippet er benyttet. I tillegg til sitt eget plusshus som sammenlignet med et vanlig TEK17-hus har en reduksjon i energibruk på hele 70 %.
Fra ønskepiler via forskningsprosjekter til bærekraftige signaturbygg
Sjefsrådgiver Niels Lassen fra Skanska Norge AS tok deretter over scenen og presenterte caset Vertikal Nydalen. Bygget som eies av Avantor og tegnet av Snøhetta, er banebrytende og utfordrer etablerte byggeregler spesielt når det kommer til ventilasjonsløsningen. Med unntak av noen få vifter er bygget så og si bare naturlig ventilert. Dette kombinert med byggets form har gitt svært gode resultater, hevdet han. Oppvarming og kjøling er etter Lowex-prinsippet med store varmepumper i kjelleren. I sum har dette gjort bygget meget energieffektivt.
Han kom også innom oppfølgingssystemet SmartTune som er installert. Her bruker man innsamlede data fra designfasen og driftsfasen, i tillegg brukerens tilbakemeldinger for å lære hvordan bygget fungerer. I oppsummeringen la han vekt på tre poenger:
- Balansert ventilasjon, som er allmenn praksis for klimatisering av bygg i Norge er ikke den eneste løsning. Naturlig/hybrid ventilasjon har et stort potensiale, spesielt innen rehabilitering.
- Brukernes tilbakemeldinger, både i prosjekteringsfasen og drift, bør tillegges mer vekt
- Potensialet for redusert utslipp gjennom tverrfaglig prosjektering er stort.
Rehabilitering av bygg – fem hovedutfordringer og eksempler på løsninger
Inger Andresen, professor ved NTNU, diskuterte 5 utfordringer ved rehabilitering av bygg. Disse var:
- Mangel på kunnskap: Ifølge Andresen er det få veiledninger å finne om energirehabilitering, bortsett fra Riksantikvarens forbildeprosjekter. Derimot viste hun til Sverige som har en nettside hvor forskningsresultater ligger samlet.
- For dyrt: Her viste hun til at det tar 14 til 16 år å tilbakebetale investeringen ved betydelige energioppgraderinger i et leilighetsbygg. Behovet for flere tilpassede støtteordninger er absolutt til stede
- Usikker: Forskning viser at renovering gir lavere klimagassutslipp enn nybygg, gitt at man får til en god energireduksjon. Tradisjonelt har det vært mye usikkerhet rundt hva som lønner seg. Hun kunne vise til flere rehabiliterte bygg med beregnet redusert energibruk på inntil 70 %.
- Plunder og heft: På dette punktet viste hun et avisoppslag om et borettslag hvor eierne hadde ventet i 5 år før det ble ferdig rehabilitert. Mangel på kompetanse og dårlig samarbeid var årsaken til det. En mulig løsning er one-stop-shop hvor man kan gå til ett sted for å få løst alt med rådgivning, finansiering og tilbud på byggevarer eller entreprenør.
- Blir ikke fint: Solceller på tak utenpå takstein blir ikke arkitektonisk fint. Her finnes det alternative integrerte løsninger. Det finnes flere fine forbildeprosjekter på dette.
Hun viste også til vellykkede tverrfaglige rehab-prosjekter i Europa, hvor forskere fra universitet, boligutbyggere, digitale arkitekter og ingeniører, solcellespesialister og eksperter fra VVS og el jobbet sammen.
Kan solceller og arkitektonisk uttrykk kombineres?
Til slutt fikk Anders Besvold Hansen og Jørgen Young fra Isola Solar AS ordet. De presenterte sitt innovative solcellesystem for tak og vegg gjennom bilder og video, og understreket betydningen av tverrfaglig samarbeid for å skape estetisk tiltalende og bærekraftige løsninger.